Kutter trolig Etiopias bistand

Utviklingsminister Erik Solheim (SV) understreker at et kutt i bistanden er praktisk og ikke politisk begrunnet.

– Bemanningen ved vår ambassade i Addis Abeba blir redusert fra ni til tre diplomater. Det sier seg selv at ambassaden ikke har samme kapasitet til å forvalte midlene på forsvarlig måte etter de strenge kravene vi har til kvalitet og kamp mot korrupsjon, sier Solheim til NTB.

– Hva et kutt i bistanden nøyaktig vil føre til, er for tidlig å si. Vi har ingen interesse i å trappe opp konflikten med Etiopia og har ikke tenkt å forhaste oss. Vi ønsker fortsatt dialog med Etiopia om bistanden, sier Solheim.

Det meste av Norges bistand til Etiopia går gjennom FN og frivillige organisasjoner, og Solheim regner med at denne bistanden ikke vil bli berørt i vesentlig grad.

Lite til Etiopias regjering

Norge ga i 2006 snaut 270 millioner kroner i utviklingshjelp til Eritrea. Hjelpen var planlagt å ligge på samme nivå for 2007. Av dette går bare en liten del til etiopiske myndigheter.

En stor del går til prosjekter i regi av multilaterale organisasjoner som FNs utviklingsfond og Verdensbanken. Rundt 70 millioner går via frivillige organisasjoner, mens ambassaden i Etiopia forvalter vel 100 millioner.

Av dette er 50 millioner støtte til etiopiske myndigheter, til prosjekter for menneskerettigheter, utdanning og demokrati, som for eksempel valgforberedelser. Norge gir ikke direkte budsjettstøtte til Etiopia.

– Jeg vil på det sterkeste fraråde regjeringen å kutte i bistanden til Etiopia. Vi kan ikke løse diplomatiske problemer ved å kutte i støtten til et av verdens fattigste land, sier Sandro Parmeggiani, generalsekretær i Plan Norge. Organisasjonen har en rekke prosjekter i Etiopia.

Ikke pressmiddel

Faren for kutt i bistanden vil ikke fungere som pressmiddel overfor etiopiske myndigheter, mener Etiopia-ekspert Kjetil Tronvoll ved Universitetet i Oslo.

– Norge er ingen stor bistandsaktør i forhold til etiopiske myndigheter. Norge blir tvert om ansett som en forstyrrelse som kritiserer og kjefter og maser om menneskerettigheter og demokrati hele tida, sier Tronvoll til NTB.

– Forholdet mellom Norge og Etiopia er blitt gradvis surere helt siden Norge skrinla planene om å gjøre Etiopia til hovedsamarbeidsland etter krigen mot Eritrea i 1998. Utkastelsen av norske diplomater, en uvanlig sterk reaksjon til Etiopia å være, har svekket Norges muligheter til innflytelse på Afrikas Horn, sier han.

– Undergraver

Etiopias utenriksdepartement bruker sterke ord i sin begrunnelse for utkastelsen av nordmennene. Norge har forsøkt å skape seg en posisjon som regional fredsmaker på bekostning av fred og stabilitet på Afrikas Horn, ved å styrke undergravende krefter i regionen, oppga departementet i en pressemelding tirsdag kveld.

Etiopisk UD sier departementet gjentatte ganger har tatt opp disse problemene med norske myndigheter, uten å få gehør, og karakteriserer norske fredsframstøt som «imagebyggende øvelser».

«Etiopia oppfordrer sterkt den norske regjeringen om å avstå fra hemmelige undergrunnsaktiviteter i strid med folkerettens regler om forhold mellom stater. Vi ber Norges regjering oppføre seg som en troverdig og ansvarlig statlig aktør i regionen», heter det i pressemeldingen. (ANB-NTB)