Hercules-flyet styrtet trolig nær toppen av Kebnekaise. Foto: Forsvarets mediesenter/ANB

Krasjet like ved toppen

Svensk politi mener det norske Hercules-flyet kan ha vært svært nær ved å gå klar av fjellryggen da ulykken skjedde torsdag ettermiddag.

Publisert 18.03.2012 kl 18:43 Oppdatert 19.03.2012 kl 07:09

Tips en venn på e-post:


...
Forsvarssjef Harald Sunde mener synsing kan forstyrre granskingen i felten. Foto: Erik Drabløs, Forsvarets mediesenter/ANB
...
Generalinspektør for Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, i forbindelse med minnestunden på Evenes søndag. 600 sterkt pregede medsoldater var samlet for å minnes de omkomne etter Hercules-ulykken på Kebnekaise. Foto: Ragnar Bøifot, Fremover/ANB

Mintes de omkomne

Søndag ble de omkomne etter Hercules-ulykken minnet av sine kollegaer i en gripende og verdig minnestund på Evenes.


Teorien støttes av at letemannskaper har funnet deler av flyet på begge sider av fjellryggen, skriver Dagbladet.

Radarmålinger viser at flyet befant seg mellom 2.194 og 2.316 meter over bakken like før det krasjet. Kebnekaise er 2.111 meter på det høyeste punktet.

– Vi tror flyet kom langs Rabot-isbreen før det vendte mot fjellveggen. Innslagstedet er sett nedenfor toppen. Det handler ikke om mange meter, sier politiinspektør Jörgen Stridsmann.

Det kraftige sammenstøtet og eksplosjonen som fulgte utløste et svært kraftig snøskred som var så omfattende at det kan ta svært lang tid å få hentet ut de omkomne.

Den norske havarikommisjonen har tilbudt sine svenske kolleger bistand og har to representanter i Kiruna som hjelper til ved behov.

Søndag ble det funnet vrakdeler fra flyets haleparti. Det ga letemannskapene håp om å finne ferdskriveren og taleregistratoren. De befant seg nemlig i de bakre delene av flyet, bekrefter havarikommisjonens leder Agne Widholm. Nå har man «en anelse om hvor de ligger».

– Om vi senere må grave, så vet vi i hvert fall på hvilke steder vi skal grave, sier Widholm til nyhetsbyrådet TT.

I de såkalte svarte boksene finnes alle tekniske flydata, samt all kommunikasjon, både den som foregikk inne i flyet og den som var med andre besetninger, samt kommunikasjonen med flygelederne.

Å finne ferdskriver og taleregistrator er avgjørende for om havarikommisjonen skal kunne få kartlagt hvorfor ulykken skjedde. Spørsmålene og spekulasjonene er mange, og har fått forsvarssjef Harald Sunde til å gå ut med en advarsel.

– Det er viktig at ikke synsinger og andre opplysninger kommer fram hvor man ikke har et godt nok grunnlag. Det vil forstyrre granskningsarbeidet, og nå er det viktig at vi får alle fakta på bordet, sier Sunde til NTB.

Noen av spekulasjonene har dreid seg om flyet var i taktisk fase da ulykken skjedde, og ikke fløy på autopilot.

– Det er vanskelig å kommentere hva som var taktisk og hva som ikke var taktisk, siden de var så nær en oppstart på en innflyging. Jeg er heller ikke en del i øvelsen og har ikke innblikk i dette, sier generalinspektør i Luftforsvaret, Finn Kristian Hannestad, til NTB.

Presseoffiser og oberstløytnant Geir Bakke i Forsvaret sa til NRK søndag at det norske Hercules-flyet var en del av en simulert krigsøvelse da det krasjet i fjellveggen, men nestkommanderende ved Forsvarets operative hovedkvarter, generalmajor Morten Haga Lunde, understreker at det aldri var planen at Hercules-flyet skulle angripes som en del av øvelsen.

Kolleger, medsoldater og representanter for det offisielle Norge, blant dem kong Harald, ble minnet om den hårfine balansen mellom liv og død under en minnestund på Evenes flystasjon søndag.

– Avstanden mellom liv og død, fra glede til bunnløs sorg, er kort. På ett øyeblikk ble alt snudd opp ned, sa feltprest Knut Espen Høidal under minnestunden.

Også på svensk side, i det lille tettstedet Nikkaluokta like utenfor Kiruna, ble det norske og svenske flagget søndag firt på halv stang og det ble avholdt en kort minnemarkering.

Militærøvelsen Cold Response har tatt en pause i forbindelse med minnestundene, men ifølge NRK fortsetter øvelsen mandag. (ANB-NTB)