Trondheim (ANB): Her er datamaskinen som får alle PC-nerder til å sikle av misunnelse: Monstercomputeren Njord slår knock-out på all annen datakraft i hele Norden.
Det er selvsagt alt annet enn en heftig laptop det er snakk om. I et bunkerlignende rom på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim står monsteret klart til å regne ut de mest kompliserte operasjoner som tenkes kan.
Njord er da også en såkalt tungregnemaskin, med datakraft nok til å utføre operasjoner som til sammenligning ville kapret datakraften til rundt 1.000 kraftige pc-er.
– Dette er den kraftigste datamaskinen i Norden. På verdensbasis er den imidlertid den 112. kraftigste tungregnemaskinen, sier leder for infrastrukturtjenester ved NTNU, Anne Cathrine Elster til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).
Det Norske Meteorologiske Institutt (DNMI) vil bruke mye av supercomputerens kapasitet til helkontinuerlig værvarsling.
Njord kan utføre så mange avanserte utregninger samtidig at dets kal bli mulig å varsle blant annet nøyaktig turbulens ved flyplasser, og været på svært geografisk begrensede steder.
Flere av instituttene NTNU vil få tilgang til maskinens aller helligste.
– For oss vil maskinen lette arbeidet med å simulere hvordan ulike konstruksjoner reagerer på støt og eksplosjoner, sier førsteamanuensis Tore Børvik ved institutt for konstruksjonsteknikk.
Instituttet jobber blant annet på oppdrag for flere europeiske bilprodusenter som ikke lenger vil bruke penger på å krasjteste biler i virkeligheten.
– Nå gjøres dette ved simuleringer i datamaskiner, men dette krever enormt mye datakraft, sier Børvik.
Spesielt interesserte kan merke seg at kilobytes og gigabytes ikke er anvendelige størrelser i Njord. Maskinens hjerne er på 7,5 terraflops. Harddisken består av en serie skap, og tar opp 20 kvadratmeter plass. Hele stasen trenger et backupbatteri i tilfelle strømbrudd som veier 14 tonn. Dersom batteriet går tomt står et 2.000 hestekrefters dieselaggregat klart til å holde liv i Njord. (ANB)
Lokale nyheter Riksantikvaren anbefaler poltikerne om å gå for skråtak, såkalte saltak, og bygg som er tilnærmet rektangulære i grunnformen, og ikke kubiske slik det er foreslått. Les mer