Spurte om begreper

Lyng ba først Breivik om å forklare begrepet militant nasjonalist, som han flere ganger har referert til i forklaringen sin.

– Det finnes tre revolusjonære retninger: militant islamisme, militant marxisme og militant nasjonalisme, sier Breivik.

Lyng er ikke helt fornøyd og spør hva som gjør en person til en nasjonalistisk militant.

– Det er en som er aktivist selv, eller som sympatiserer med militante nasjonalister. Noen vil si at betegnelsen kun gjelder dem som handler, mens andre vil si at det også gjelder de som sympatiserer med dem, sier han.

– Hva mener du med å handle? spør Lyng.

– Da gjelder det væpnet motstand, svarer Breivik.

• LES OGSÅ: – Foregår ryddig og verdig

Lyng spør så om han kan forklare hva en ultranasjonalist er.

– I et land hvor det ikke er nasjonalister, er det meningsløst å bruke dette begrepet. Men i land hvor det er stor forskjell mellom en vanlig nasjonalist og noe mer til høyre, er det viktig å bruke dette begrepet for å være mer korrekt, forteller han.

– Fjordman er nasjonalist. Jeg er ultranasjonalist, legger Breivik til.

Lyng spør om en ultranasjonalist er en som bare er mer til høyre, eller om han også er voldelig.

– Ultranasjonalister trenger ikke være voldelige. Jeg tenker mer ideologisk. Jeg er også ultrakonservativ på mange måter, sier Breivik.

• LES OGSÅ: – Frifinnelse eller dødsstraff

Dommer Wenche Elizabeth Arntzen spør ut Anders Behring Breivik om det han kaller en juridisk klausul i manifestet «2083». Her beskrives innholdet som hypotetisk og fiktivt.

Breivik forklarer at målet med klausulen er å frita den som distribuerer manifestet for straffskyld.

Da jeg distribuerte kompendiet, skulle jeg sende det til 8.000 personer, de fleste svært høyreorienterte. Jeg fryktet folk fort ville få overblikk over innholdet og at det inkluderer oppfordring til vold. Det er nærliggende at de ville latt være å distribuere det av frykt for de juridiske konsekvensene, forklarer Breivik. Målet var at klausulen skulle minimere denne frykten.

• LES OGSÅ: Dag 3: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken

Arntzen påpeker at klausulen sier manifestet beskriver «en hypotetisk respons» og at Knights Templar omtales som en fiktiv organisasjon.

- Du må se bort fra den teksten, bare lat som den ikke eksisterer. Den er bare nødvendig for distribusjonen, skynder Breivik seg å si.

- Men om du var redd for ansvaret, var det klokt å bruke Knights Templar som navn i manifestet?

- På mange måter. Selv i dag kan man jo ikke... Det fungerer som en juridisk klausul, så jeg ser ingen grunn til å unngå navnet, sier Breivik, og legger til når han blir spurt at det ikke er han som har kommet opp med navnet.

Dermed er Arntzens siste spørsmål besvart, og retten heves klokken 16.01. (ANB-NTB)