Lokket fram ungdommer

Anders Behring Breivik møtte i mørk dress, hvit skjorte og mørkt slips. Heller ikke i dag gjorde han sin høyreekstreme hilsen, som han har fått kraftig kritikk for tidligere.

– Da jeg kom til Pumpehuset, så jeg et hode stikke opp, og jeg skjønte at det var mange mennesker der. Jeg tror jeg startet med å si «Har dere sett ham?» og «Vet dere hvor skuddene kom fra?», forklarer den terrortiltalte.

Han forteller også om en båt som venter på å ta dem vekk fra øya, og at de må komme fram. Breivik sier dette var en taktikk for å lokke ungdommene fram fra skjulestedet slik at han kan «henrette dem», som er ordene han selv bruker for å beskrive mange av drapene.

Den terrortiltale 33-åringen beskriver i detalj hvordan han skjøt både dem som kom fram, og dem som forsøkte å løpe unna. Igjen forklarer han at han forsikret seg om at alle var drept ved å skyte det han kaller «oppfølgingsskudd».

– Jeg vet at det er vanlig å late som om man er død i en slik situasjon, sier han for å begrunne hvorfor han skjøt mange av de drepte flere ganger.

• Les også: Dag 6: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken

Breivik sier han skjøt mot gjemmesteder hvor han visste ungdommer hadde søkt tilflukt.

Etter å ha gått gjennom de ulike drapene Breivik begikk på Utøya, spør statsadvokat Inga Bejer Engh om han kan huske noen han skjøt som ble skadd og ikke ble drept. Hun begynner med å spørre om han husker noen som klarte å flykte fra Kafébygget, eller som ikke ble drept der.

– Jeg har ingen minner om det, men det er stor sannsynlighet for at noen gjorde det, sier Breivik.

Han forteller videre at han tror en del personer ble skadd da han skjøt på Teltplassen.

– Det var noen som sto på den andre siden i skogholtet. Jeg er ganske sikker på at jeg traff flere der som ble skadd. Da jeg kom bort, merket jeg at det var nesten ingen som lå nede. Da tenkte jeg at mange nok hadde flyktet, sier han.

Breivik forteller at da han sto ved en skrent i nærheten av Kjærlighetsstien, kunne han se at mange forsøkte å gjemme seg inntil fjellhyller lenger nede.

– Mange klarte ikke å gjemme hele kroppen, så jeg prøvde å skyte bein og arm med den hensikt å få dem ut i synsvidde, forklarer han.

Han sier dette også gjaldt ungdommer som befant seg ved Pumpehuset.

• Les også: Dag 1: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken
• Les også: Dag 2: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken
• Les også: Dag 3: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken
• Les også: Dag 4: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken
• Les også: Dag 5: Ordrett referat fra 22/7-rettssaken

Breivik innleder med å si at han ønsker å fortelle retten om 40 politisk motiverte angrep som han hevder militante nasjonalister har stått bak etter andre verdenskrig.

Før aktoratet fortsatte sin utspørring mandag morgen, gjorde Breivik det klart at han ønsker å snakke om to momenter.

– Det ene er å fortelle om de 40 politisk motiverte angrepene som har vært i Norge av politisk militante nasjonalister etter andre verdenskrig og fram til i dag, sier Breivik.

Han mener det er kritisk viktig å gjøre retten oppmerksom på at det har vært en politisk organisert motstandsvirksomhet i Norge. Han mener denne har vært et resultat av Arbeiderpartiets multikulturalistiske politikk.

Breivik sier til dommer Wenche Elizabeth Arntzen at han også ønsker å informere om radikaliseringsprosessen sin.

– Spesielt konfrontasjoner mellom meg og muslimer i oppveksten min, sier Breivik.

Arntzen svarer at Breivik vil få tid til å informere nærmere om disse spørsmålene etter hvert.

• Les også: Terrorsakens andre uke

ABreivik baserte forklaringer om flere av drapene på Utøya på hva han har lest i saksdokumenter, ikke hva han faktisk husker.

Det sier den terrortiltalte massemorderen når aktor Inga Bejer Engh fortsetter utspørringen mandag.

Engh spør om han husker situasjonen hvor han drepte ti personer som ble funnet på Kjærlighetsstien.

– Jeg husker ikke. Det gjør jeg ikke, men jeg mener å huske jeg har lest i en rapport..., sier Breivik.

– Det er viktig det du sier nå. Det er altså noe du har lest, ikke noe du husker, påpeker Engh.

Breivik bekrefter at enkelte ting han forklarte fredag er basert på noe han har lest, ikke det han husker.

På spørsmål om hvilket våpen han brukte, sier Breivik at han ikke husker, men at det er lett å resonnere seg fram til det.

– På avstander opp til ti meter brukte jeg alltid Glocken, ellers brukte jeg riflen.

• Les også: En uvirkelig uke

Breivik har problemer med å huske hvordan han gikk fram på Utøya og refererer flere ganger til saksdokumenter framfor å fortelle hva han kan erindre.

Statsadvokat Inga Bejer Engh spør Breivik ut om drapene på Utøya 22. juli og ber 33-åringen forklare hva han husker fra de ulike situasjonene.

Hun spør Breivik om han kan fortelle hva han husker fra Bolsjevika, hvor tre personer ble funnet drept.

Breivik har problemer med å huske hva som skjedde. Han sier han kan huske at han skjøt mot noen personer her, men tror de kun ble skadd, ikke drept.

Da Engh konfronterer ham med at disse tre menneskene ble drept og ber ham forklare hva som skjedde, sier Breivik at han ikke kan huske detaljene. Han sier at han tror han skjøt dem på avstand.

• Les også: Utsetter utspørring

Breivik gjentar mandag at han synes massakren på Utøya var grusom, men understreker at det var nødvendig.

Da han gikk fra Pumpehuset etter å ha skutt svært mange ungdommer, forteller Breivik hvordan han måtte gå mellom de drepte.

– Jeg tenkte at det er helt grusomt, sier Breivik.

– Å drepe et individ er det mest ekstreme et menneske kan gjøre, sier han videre etter at statsadvokat Inga Bejer Engh spør ham hvorfor han synes det var grusomt.

Breivik fortsetter med å si at dette strider mot menneskets natur og understreker igjen at han aldri har opplevd noe så grusomt. Deretter sier han at det «sikkert var enda mer grusomt» for dem han jaktet på Utøya.

Engh vil vite om han likevel mener det var nødvendig å begå drapene.

– Ja, 22. juli-operasjonen var nødvendig, konstaterer han.

• Les også: Minnes de 77 med roser

Breivik sammenligner seg med ofrene for terroraksjonen og sier at han også har mistet sin familie og alle vennene.

– Folk sier at de har mistet det kjæreste de har, venner og familie. 22. juli mistet også jeg hele familien min og alle vennene. Den eneste forskjellen er at for meg var det et valg, jeg ofret det. De fikk aldri noe valg, jeg fratok dem det, sier han.

– Men jeg mistet også alle, og derfor kan jeg til en viss grad forstå hvordan de har det, sier han.

– Ønsker du at vi skal ha sympati med deg? spør aktor Inga Bejer Engh.

– Absolutt ikke, det er bare til informasjon.

Breivik sier dette etter å ha fortalt om de siste han drepte på Utøya, på Sydspissen, og sagt at han sparte en liten gutt fordi han syntes det var «galt å skyte et barn».

Aktor Svein Holden bryter inn og spør hvordan Breivik tror gutten har det etter å ha opplevd noe slikt.

– Mest sannsynlig har jeg påført ham massive psykologiske skader, sier Breivik og får spørsmål om han har dårlig samvittighet for dette.

– Jeg er fullstendig klar over hva jeg har gjort, men dette er et lite barbari for å forhindre et mye større barbari. Jeg har valgt ikke å ta det inn over meg. Ellers hadde jeg ikke klart å overleve, sier Breivik.

Les også:

Breivik sier han skjøt mot gjemmesteder hvor han visste ungdommer hadde søkt tilflukt.

Etter å ha gått gjennom de ulike drapene Breivik begikk på Utøya, spør statsadvokat Inga Bejer Engh om han kan huske noen han skjøt som ble skadd og ikke ble drept. Hun begynner med å spørre om han husker noen som klarte å flykte fra Kafébygget, eller som ikke ble drept der.

– Jeg har ingen minner om det, men det er stor sannsynlighet for at noen gjorde det, sier Breivik.

Han forteller videre at han tror en del personer ble skadd da han skjøt på Teltplassen.

– Det var noen som sto på den andre siden i skogholtet. Jeg er ganske sikker på at jeg traff flere der som ble skadd. Da jeg kom bort, merket jeg at det var nesten ingen som lå nede. Da tenkte jeg at mange nok hadde flyktet, sier han.

Breivik forteller at da han sto ved en skrent i nærheten av Kjærlighetsstien, kunne han se at mange forsøkte å gjemme seg inntil fjellhyller lenger nede.

– Mange klarte ikke å gjemme hele kroppen, så jeg prøvde å skyte bein og arm med den hensikt å få dem ut i synsvidde, forklarer han.

Han sier dette også gjaldt ungdommer som befant seg ved Pumpehuset.

• Les også: Frykter det blir verre

Breivik virker overrasket når han får høre hvor mange som ble skadd nær Sydspissen på Utøya.

– Så mange? Var de i vannet eller på land? vil Breivik vite når aktor Inga Bejer Engh forteller ham at det var seks personer som ble skutt, men ikke drept ved Sydspissen på Utøya. Engh forklarer at de aktuelle personene befant seg i nærheten av vannkanten.

Breivik forteller deretter hvordan han brukte riflen til å skyte etter mange av dem som forsøkte å flykte i vannet.

– Noen prøvde å dukke under. Jeg har noen minner om det, sier den terrortiltalte 33-åringen.

Forklaringen hans om de skadde bærer til dels preg av nettopp det at han bare har noen minner. Når Engh spør ham ut detaljert om en person Breivik møtte to ganger på Utøya og som ble skadd i angrepet, spør hun også spesifikt om det han forklarer er det han husker eller noe han har resonnert seg fram til etter å ha lest saksdokumentene.

– Det er resonnering, det jeg tror ville skjedd, forklarer han om den konkrete hendelsen.

Han sier også at han kan ha vurdert å spare en person han mente så mer høyreorientert ut. Deretter beskriver han hvordan utseende kan gi assosiasjoner til hvilken side av det politiske spekteret man tilhører, og viser til at han selv har flere trekk som ofte forbindes med en politisk høyreorientering.

• Les også: En uvirkelig uke

Breivik ber noen av de skadde, pårørende og etterlatte etter bomben i regjeringskvartalet om unnskyldning.

Breivik sier mandag at det var noen personer som ble skadd og en person som omkom i regjeringskvartalet, som ikke var legitime mål. Årsaken er at de ifølge Breivik ikke hadde noen tilknytning til politiske partier eller regjeringen.

Ikke under noen omstendighet ville han sett på dem som legitime mål, sier han.

– Jeg ønsker å rette en stor unnskyldning og beklagelse, sier Breivik flere ganger.

Statsadvokat Svein Holden vil vite om Breivik har en tilsvarende unnskyldning til alle de andre pårørende og skadde etter massakren på Utøya, noe Breivik ikke har.

Breivik gjentar sin oppfatning om at Utøya var det beste politiske målet i Norge på dette tidspunktet og kaller den igjen for en indoktrineringsleir. Riktignok sammen med regjeringskvartalet, legger han til.

Han sier 44 av de drepte på Utøya hadde lederstillinger i AUF.

– Det var to personer som var 14 år som var med i AUF, men så vidt jeg vet hadde ingen av dem lederverv, sier Breivik.

– Det var ikke ønskelig å ramme noen som var under 18 år. Det ønsket jeg å unngå, sier Breivik, men understreker at han visste at dette ville bli vanskelig.

Han sier videre at en person fra Norsk Folkehjelp ble drept og kommer med kritikk av organisasjonen for å jobbe for å få flest mulig asylsøkere inn i landet.

• Les også: – Som å være tilbake på Utøya

Breivik fryktet at hans familie og venner skulle bli lynsjet etter terrorangrepene 22. juli. Selv var han forberedt på en summarisk henrettelse.

– Under pågripelsen er det alltid en stor sjanse for å få en kule i pannen. Om jeg overlevde pågripelsen, så regnet jeg med at omstendighetene var så eksepsjonelle og Delta-politifolkene så mentalt skadd av det jeg hadde gjort, at de kanskje mente jeg fortjente en kule i hodet, sier han under aktor Inga Bejer Enghs utspørring.

Han sier han regnet med at maktpersoner ville bli «emosjonelt ustabile» og handle irrasjonelt. Derfor var han forberedt på at statsministeren eller regjeringsmedlemmer kunne gi ordre om at han skulle drepes.

– Jeg visste det var sannsynlig at flere av disse mektigste personene i Norge ville bli emosjonelt ustabile og be betrodde medarbeidere i politiet om at jeg ikke skulle overleve, eller si at de kunne gjøre hva de ville for å få informasjon av meg, sier han.

– Jeg visste at Norge ville havne i en unntakstilstand, og at sannsynligheten var til stede for at min familie og mine venner kunne bli offer for en lynsjemobb. Det er hovedgrunnen til at jeg snakket nedsettende og sårende om mine venner i kompendiet. I ytterste konsekvens kunne det redde livene deres, fortsetter han.

• Les også: – Grusomme skildringer

Breivik sier han vurderte å flykte fra Utøya i et sjøfly for å øke medieeksponeringen.

Breivik forteller at han visste det var en sjøflyplass ved Fornebu, og at han hadde studert det å fly et sjøfly i ulike guider på nettstedet YouTube.

– For å bruke et pompøst uttrykk, så ønsket jeg å ekspropriere et fartøy. Dere vil nok kalle det å stjele, forteller Breivik, og legger til at militante nasjonalister har en rett til slik ekspropriasjon.

Breivik sier formålet med en eventuell flukt var å øke medieeksponeringen.

– Jeg visste at hvis jeg skulle klare å flykte, for eksempel til Russland, så ville jeg blitt utsendt. Men det ville økt medieeksponeringen. Jeg visste imidlertid at det ikke fantes et eneste land som ikke ville eksportert meg, så jeg anså planen som hensiktsløs, sier han.

Statsadvokat Inga Bejer Engh stiller spørsmål ved hvorvidt Breivik virkelig hadde kunnskaper til å føre et sjøfly.

– Jeg har kun teorietisk kunnskap fra YouTube-videoer. Det er ikke spesielt vanskelig å ta av, men det er vanskeligere å lande. Jeg visste at jeg ville hatt problemer med å lande flyet i nærheten av Utøya på forhånd. Men det er svært mye man kan lære av YouTube-guider, forteller Breivik.

Statsadvokat Svein Holden trekker fram en telefonsamtale Breivik tok til Viking redningstjeneste uka før 22. juli, da han ved et tilfelle slet med å sette bombebilen i revers.

– Du kan ikke få bilen i revers, men du kan fly et småfly, spør Holden?

– Det var en helt spesiell måte å gjøre det på, og personen jeg pratet med klarte heller ikke å forklare meg det. Jeg sjekket manualen og det sto ikke der hvordan man gjorde det. Da jeg snakket med dem, sa de at det var en feil mange gjør, svarer Breivik.

– Dette har ikke helt relevans, man kan selvfølgelig gjøre feil selv om man er kyndig på et område. Men jeg skjønner hvor du vil, legger Breivik til.

• Les også: – Alltid noen uskyldige

I mandagens utspørring forteller Anders Behring Breivik i detalj om hvordan han skulle dømme Gro Harlem Brundtland til døden og henrette henne.

Planen var å ta Brundtland til fange og lese opp en dødsdom før han skulle halshogge henne og deretter distribuere videoen på internett.

– Jeg skulle gjøre nøyaktig det samme som du kan se i jihadistvideoer, forklarer Breivik om den improviserte standretten han hadde planlagt. Han omtaler det som et «svært potent våpen» i psykologisk krigføring.

– Men hvem skulle være dommeren? vil aktor Inga Bejer Engh vite.

– I dette tilfellet ville det være meg, sier han og legger til at en slik henrettelse på Utøya ville være en helt unik situasjon.

Når Engh følger ham opp tettere, gjør han et forsøk på å si ordrett hva han skulle lese opp før han skulle ta livet av den tidligere statsministeren. Dette inkluderer en presentasjon av ham selv som representant for «den antikommunistiske og antiislamske motstandsbevegelsen» og anklager om at Brundtland har begått forbrytelser mot «den norske etniske gruppe».

I Breiviks øyne gjør dette Brundtland blant annet medskyldig i at hans «søstre blir voldtatt av muslimer». For dette og for hennes rolle i det han kaller dekonstruksjonen av Norges kultur og folk, mener han hun fortjener dødsstraff.

• Les også: Utøya-ofre hedres i Østerrike

Breivik sier han hadde med seg en Knights Templar-mynt 22. juli som han betrakter som en lykkemynt.

Et bilde av mynten ble vist fram av aktoratet sammen med en rekke andre effekter, ved siden av en dukke som var kledd i den samme uniformen Breivik hadde på seg på Utøya.

Mynten som Breivik omtaler som en lykkemynt, sier han at han kjøpte på internett fra et amerikansk selskap.

– Det er en lykkemynt. Den skal bringe lykke, sier Breivik etter å ha understreket at den er produsert i kommersielt øyemed.

Statsadvokat Inga Bejer Engh ville vite om den brakte lykke.

– Ja, svarer Breivik.

Breivik måtte også forklare betydningen av et halssmykke, forskjellige politiemblemer han hadde lagd og en Knights Templar-logo med et kors som gjennomborer en skalle.

Denne logoen sier han er hans eget forslag til offisiell Knights Templar-logo, og at han hadde fått direktiver om at den skulle bestå av St. Georgs kors og en hodeskalle.

Breivik ønsker ikke å fortelle hvem som ga ham direktivene, men sier det skjedde i forbindelse med London-møtet. Logoen ble bestilt fra India og representerer det «vi» står for, sier han.

Igjen understreker han at det som skiller hans gruppe fra andre nasjonalister, er at de kjemper til døden for sin sak. (ANB-NTB)

Følg Nettavisens løpende oppdateringer fra rettssalen under: