Tor Inge Kristoffersen i sal 250 i Oslo tinghus tirsdag på syvende dag av rettssaken der Anders Behring Breivik står tiltalt for terrorangrepet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Foto: Lise Åserud, NTB Scanpix/ANB/Pool

Zoomet inn på bombebilen

Tor Inge Kristoffersen observerte bombebilen 22. juli og opplevde at flere kolleger ble rammet av eksplosjonen. Tirsdag morgen var han første vitne i terrorsaken. Løpende oppdateringer nederst i saken.

Publisert 24.04.2012 kl 09:26 Oppdatert 24.04.2012 kl 12:25

Tips en venn på e-post:

Kristoffersen jobber i Departementenes Servicesenter (DSS) og var i vaktsentralen i kjelleren da bomben gikk av. Han vitnet både som sakkyndig og som fornærmet.

– Jeg var veldig nervøs, men nå har jeg fått senket skuldrene. Det ble stilt gode spørsmål fra aktor, så jeg føler jeg fikk sagt det jeg skulle, sier Kristoffersen til NTB.

Han mistet en kollega i DSS i eksplosjonen, og en annen ble alvorlig skadd. Men terroraksjonen var også nær ved å ramme enda nærmere. Han forklarte i retten at kona og hans to barn på seks og ni år egentlig skulle hente hans bil i garasjeanlegget rundt bombetidspunktet.

– Men heldigvis valgte de å ta en spasertur etter å ha vært og spist. De var derfor på Karl Johan da bomben gikk av, sa han i retten.

Han fikk raskt ringt sin familie og forsikret seg om at de var uskadd. Ved 22.30-tiden fikk han sett dem igjen.

– Det var litt rart, men veldig godt å komme hjem, å treffe barna igjen. De lurte på om pappa fortsatt levde. Det var også betryggende å kunne si til dem at gjerningsmannen var tatt, sa han i retten.

Han brukte dagen før han skulle vitne i terrorsaken til å slappe av med familien. Tirsdag morgen så han fram til å få det hele overstått.

– Jeg ble litt nervøs da jeg så mitt navn som første vitne under navnet til tiltalte. Men nå syns jeg det er greit å være først. Tiltalte har jeg ikke noe forhold til, så det utgjør ingen forskjell at han er til stede i salen mens jeg vitner, sa Kristoffersen til NTB på vei til retten.

Da Anders Behring Breivik parkerte varebilen tett inntil Høyblokken tenkte Kristoffersen og hans vaktkollega først at det kunne dreie seg om en feilparkering.

– Vi jager bort biler derfra hver eneste dag, for eksempel blomsterbud, taxier eller folk som bare skal inn og levere noe. Så det første vi tenkte, var å få kontakt med sjåføren, men han kom seg unna før vi fikk gjort det, sier Kristoffersen til NTB.

I etterkant har han tenkt at det var spesielt at bilen sto parkert så nær, men DSS-vaktene rakk ikke å fatte noen mistanke før eksplosjonen var et faktum. De nærmeste timene var vaktsentralen den eneste fungerende telefonlinjen inn til høyblokken.

Ingen ble skadd i vaktlokalet, som lå i kjelleren, 20-30 meter fra bombebilen. Men sprengkraften fikk betongen i veggene til å sprekke, og en rekke av skjermene som viste bilder fra overvåkingskameraene deres, gikk i svart.

Tor Inge Kristoffersen har tjenestegjort i norske FN-styrker. Blant annet var han halvannet år på Balkan på slutten av 1990-tallet - i NATO-operasjoner Breivik i retten har påstått var en av de viktigste grunnene til at han ble ekstremist.

Erfaringen og ballasten fra Forsvaret var god å ha med seg 22. juli, mener Kristoffersen.

– Jeg har vært i en lignende situasjon, hvor en granat slo ned og drepte en kollega 200 til 300 meter unna der jeg lå og sov. Men denne gangen var jeg jo nærmere, og skadene var mer lik de vi så etter store angrep på byer i Bosnia, sier han. (ANB-NTB)

Følg Nettavisens løpende oppdateringer fra rettssalen under: