...
Kristian Rasmussen (32), som ble alvorlig skadd i terrorangrepet i regjeringskvartalet, husker ingenting fra eksplosjonen eller tiden etterpå. Foto: Vidar Ruud, ANB

Husker ingenting fra eksplosjonen

Oslo (ANB-NTB): Kristian Rasmussen (32), som ble alvorlig skadd i terrorangrepet i regjeringskvartalet, husker ingenting fra eksplosjonen eller tiden etterpå. Løpende referat fra rettssaken nederst i saken.

Publisert 27.04.2012 kl 09:36 Oppdatert 27.04.2012 kl 11:18

Tips en venn på e-post:


Her synger Oslo

Politiet anslo koret som framførte sangen Breivik hater til 40.000.


– For min del ble det svart denne ettermiddagen. Jeg lå i koma i cirka tolv dager, sa han da han fredag vitnet i saken mot Anders Behring Breivik.

– Jeg har ikke noen ordentlige minner fra det som skjedde. Fra tiden etter at jeg våknet opp, har jeg noen veldig vage minner om at jeg ble holdt nede av noen og at jeg kjempet litt imot. Det stemmer med ting jeg er blitt fortalt, men det kan også være en drøm fra komaperioden. I bunn og grunn har jeg ingen minner, sa han.

Rasmussen var i et hjørnekontor i R4, om lag 20 til 30 meter fra eksplosjonsstedet. Han jobber egentlig som overingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), men i fjor sommer var han utleid til Olje- og energidepartementet. 22. juli skulle være hans siste dag på jobb før ferie.

– Jeg skulle egentlig kjøre til Stavanger der nevøen min skulle døpes søndag, sa Rasmussen, som fortalte at det siste han husker er at han sendte noen tekstmeldinger til faren sin og en e-post til en kollega i NVE.

– Det var like over klokka 15.

Rasmussen holdt på å dø mens han lå i koma etter eksplosjonen i regjeringskvartalet 22. juli.

Rasmussen ble liggende i mellom én og halvannen time før han ble funnet av brannvesenet og brakt til sykehus. Han hadde en alvorlig blødning i bukhulen og i hjernen og ble raskt operert.

Han kan ikke huske så mye av hva som skjedde, men aktor Svein Holden spør hva slags inntrykk han i ettertid har fått av skadene han ble påført.

– Det jeg har fått inntrykk av, er at det var på hengende håret. Jeg hadde flere blødninger og også diverse kutt rundt omkring. Jeg hadde mistet mye blod og hadde nedsatt bevissthet. Jeg er blitt fortalt at skadene både i bukhulen og i hjernen var livstruende, og det var på grensen til alvorlig hjerneskade. Det var nok på minuttet at jeg kom inn, fortalte Rasmussen fra vitneboksen fredag.

Rasmussen fikk samtidig brudd i nakken, brakk fire ribbein, fikk en lettere lungeskade, pådro seg kuttskader og vrikket ankelen. Mens han lå i koma, fikk han lungebetennelse og blodpropp.

Til tross for veldig mye fysisk ubehag, opplevde bombeofferet Kristian Rasmussen ikke angst da han våknet fra koma vel 14 dager etter terroraksjonen.

Rasmussen våknet gradvis fra koma 3. august.

– Jeg følte egentlig ikke noe angst. Jeg fikk fort rede på hva som hadde skjedd, sa Rasmussen da han vitnet i tingretten.

Han sa at han fikk opplyst at ingen han kjente var skadd.

– Jeg fikk vite at han som sto bak var tatt, sa Rasmussen, som skjermet seg fra selve saken første uka etter at han våknet opp fra koma.

– Den første fasen, oppvåkningsfasen, hallusinerte jeg litt og rotet litt, det var en spesiell fase, men det gikk jo bra, sa Rasmussen.

Han opplevde veldig mye fysisk ubehag den første tiden.

– Det var mange slanger rundt meg, jeg lå i respirator og var fullstendig avhengig av hjelp. Jeg klarte ikke å orientere meg helt. 5. august ble jeg flyttet til en ny avdeling på Ullevål sykehus, beskriver han.

10. august ble Kristian Rasmussen flyttet til Sunnaas. Der ble han testet for om skadene han fikk i hjernen 22. juli, hadde fått konsekvenser.

– De kom vel fram til at jeg slapp fra det uten store skader, sa Rasmussen.

Han ble på Sunnaas i en måned. Deretter var han hjemme i en måned, denne perioden var han fullt sykmeldt.

– Så kom jeg tilbake til Sunnaas på en annen avdeling til seinrehabilitering. Der var jeg fram til 9. november, opplyste Rasmussen i retten.

Siden han kom ut av Sunnaas 9. november, har han ikke vært innlagt.

– Jeg økte jobbingen min gradvis, og i dag jobber jeg 80 prosent og lever et helt normal liv. Men jeg blir lettere sliten enn før og har problemer med høye lyder. Det er relatert til hjerneskaden. Jeg har dessuten en ankelskade som plager meg, men har kommet fra det med stort hell, sa Rasmussen i retten fredag.

Rasmussen sier han var heldig som overlevde terroren og mener det var familien som fikk den verste påkjenningen.

– Det var de som fikk den psykiske trøkken. 22. juli fikk de ikke kontakt med meg. De ble veldig bekymret og fikk ikke svar noen steder, fortalte 32-åringen i retten fredag.

Han forteller at tanten som bor i Oslo, reiste inn til pårørendemottaket uten å få informasjon om nevøen sin der. Hun fikk beskjed om å reise til Ullevål sykehus, og da hun kom dit i 22-23-tiden, ble Rasmussen trillet inn på operasjonsbordet for å gjennomgå en hjerneoperasjon.

– Det var først i 3-tiden den natten at familien fikk identifisert meg, sa Rasmussen, som lå i koma i tolv dager etter eksplosjonen.

Rasmussen fortalte at han ble gjenkjent og identifisert gjennom et lite arr han har på fingeren.

– Jeg var veldig ugjenkjennelig. Det må ha vært grusomt å oppleve det de opplevde den natten.

Så fulgte tolv dager i koma med usikkerhet, fortalte Rasmussen.

– Det var ikke bare usikkert om jeg overlevde, men også om jeg ville være den samme når jeg våknet igjen, sa han.

Statsadvokat Inga Bejer Engh ville vite om terroraksjonen har fått ham til å endre perspektiv på livet.

– Det tror jeg egentlig ikke. Jeg kom fra det med stort hell, jeg ble helt frisk og lever i dag et helt normalt liv.

Rasmussen sa at bombeaksjoner er blitt en del av hverdagen i verden, og sa han har reflektert over at noe slikt tross alt kan skje hvem som helst.

Tore Raasok (56), som er ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet, ble rammet av terrorbomben da han på siste dag før ferien gikk ut for å klippe seg.

– Jeg bestemte meg for å gå en tur ned til min mangeårige frisør for å klippe meg før ferien. Som vanlig tok jeg sjansen på at de hadde en ledig time, og jeg gikk fra 9. etasje i R5 til frisøren i Møllergata. Jeg spurte om de kunne klippe meg, men de sa at det dessverre ikke var mulig, og det er første gang, forklarte han i retten fredag.

Han gikk derfor gjennom regjeringskvartalet tilbake mot R5 i Akersgata. Da han var ved dammen på Nygårdsvolds plass, smalt det.

– Jeg hørte et voldsomt smell. Jeg tenkte, unnskyld språkbruken, «Å faen, hva er dette?». Jeg tenkte ikke i retning av noen terrorbombe, men heller at det var en ulykke, for eksempel en gasseksplosjon, forklarte han.

– Noe traff meg, og så kom en voldsom trykkbølge og tok meg i ryggen. Jeg opplevde å bli løftet opp og kastet av gårde. Jeg vet ikke hvor langt, men jeg har forstått at det var et ganske langt stykke, noen titalls meter. Jeg var bevisst det meste av tiden, men jeg lå og kunne ikke røre meg. Jeg så ingenting, for det var masse glassplinter i øynene, men jeg hørte. Og så skjønte jeg jo at det var alvorlig, at jeg var alvorlig skadd.

Raasok sier han følte mer dødsangst enn fysisk smerte da han ble rammet av bomben 22. juli.

Raasok er ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet. På ettermiddagen 22. juli gikk han ut en tur for å gå til en frisør. Han befant seg ute ved Nygårdsvolds plass da bomben eksploderte.

– Jeg tenkte at dette er det ikke sikkert jeg overlever. Jeg var livredd og ganske desperat. Jeg tenkte på familien, på kona og barna, og hvordan det skulle gå med dem om de mistet mannen sin og pappaen sin. Jeg tenkte på at det var viktig å få gitt dem beskjed, fortalte Raasok i retten fredag.

Raasok sier han kan huske en frustrasjon over at lite skjedde da han lå skadd og ventet på hjelp. Selv om det ikke tok mer enn 34 minutter fra bomben eksploderte og til Raasok ble skrevet inn på Ullevål, sier han at det føltes mye lenger.

– Jeg ropte om hjelp, men det føltes som det gikk lang tid før ambulansen kom. Jeg hørte sirener og biler og spurte meg selv hvorfor det ikke skjedde noe hos meg. Det opplevdes som veldig lenge, forklarte Raasok.

Han forteller at det siste han husker fra 22. juli er at han kom til Ullevål sykehus, og at noen spurte ham om navn og personnummer.

Oslo tingrett fikk høre en sterk historie fra terrorofferet Tore Raasok om prosessen han har vært gjennom for å komme seg igjen etter 22. juli.

– Det har vært en omfattende prosess for å komme dit jeg er i dag. Jeg er på beina igjen og begynner å føle meg, om ikke akkurat sprek, så begynner livet å vende tilbake til det mer normale, sa Raasok fra vitneboksen.

Han beskrev at han kom inn på Ullevål sykehus etter terrorbomben, og at han lå i koma de to første døgnene. Den første halvannen uken lå han mye i kunstig koma på grunn av de omfattende skadene.

– Det var jo særlig den venstre siden min som ble veldig hardt rammet. Hele det venstre beinet ble tatt kraftig fra hofte til ankel. Det endte med at venstre bein ble amputert på grunn av akutt blodforgiftning, sa Raasok.

Selve amputasjonen ble bestemt veldig raskt.

– Beinet ble tatt veldig fort. Etter det begynte jeg å komme meg gradvis. Men jeg hadde brudd i en skulder, brudd i kragebein, begge lungene var punktert, høyre ankel knust, den venstre armen fungerer ikke i dag, jeg klarer ikke å løfte venstre arm. Jeg fikk masse glassbiter i øynene, veldig mye kutt og sårskader generelt, beskrev Raasok.

På spørsmål fra aktor, statsadvokat Inga Bejer Engh, beskrev han for retten at han ikke har fått noen varige men av øyeskadene.

– Det har gått bra, jeg ser vel like dårlig som jeg så før, svarte Raasok i en humoristisk tone.

– Jeg har alltid hatt dårlig syn og bruker briller. Men ut fra kontrollene har det gått bra. De har klart å plukke ut hver eneste splint. Synet er som det var, hørselen er som den var, jeg var veldig heldig som ikke fikk hodeskader av betydning, sa vitnet.

Han lå tre uker på intensivavdeling på Ullevål med indre skader.

– Jeg oppfattet det som at situasjonen var ganske kritisk, at det var veldig små marginer her, sånn som jeg oppfattet det. Ikke minst da de etter ni dager sa de måtte ta beinet, det gikk jo veldig fort. De tre ukene på intensivavdelingen var tre grusomme uker, jeg var tungt medisinert, hadde høy feber.

– Jeg hallusinerte masse. Jeg hallusinerte for eksempel om at jeg fikk beskjed om at jeg ville dø. Det skjedde tre ganger, jeg opplevde at legen kom til meg og sa «beklager Tore, det er ikke mer vi kan gjøre for deg», og så ble jeg sendt hjem og skulle få dø hjemme. Det er eksempel på en type hallusinasjoner. Det opplevdes helt reelt. De snakket med familien min, sykepleierne som var rundt meg, sånn var det, det opplevdes som veldig reelt, det plaget meg veldig, sa Raasok.

Raasok, som er sykmeldt fra jobben som ekspedisjonssjef i Samferdselsdepartementet, fikk vite om drapene på Utøya først tre uker senere. Da gråt han.

– Jeg ble skjermet veldig, så jeg fikk lite informasjon om hva som faktisk var skjedd. Jeg visste litt om regjeringskvartalet, at det var en bombe og at noen døde, men jeg fikk ikke vite detaljer og omfang, sa 56-åringen da han vitnet i terrorsaken fredag.

– Jeg fikk ikke vite om Utøya før det var gått nesten tre uker, for de mente det ikke ville være bra for meg. Jeg reagerte, som jeg husker, voldsomt på det. Jeg syntes bare det var så ufattelig trist, og da gråt jeg, altså. Da gråt jeg. Alle de barna, alle de barna som ble drept på Utøya.

Ekspedisjonssjefen ble alvorlig skadd i eksplosjonen og har blant annet mistet det ene beinet. Han fortalte at han var plaget av angst og uro i tiden etter terrorangrepet.

– Det var vanskelig ganske lenge. Det var en uro, en form for angst, som ikke var knyttet til noe spesielt. Det bare veltet over meg og forsvant igjen. Jeg var i veldig tett dialog med psykolog på Sunnaas hver dag i mange uker, sa han.

– Slik var det iallfall til langt ut i oktober, men da slapp det på mange måter taket. Da skjedde det ganske fort. I løpet av en ukes tid gikk jeg fra å ha det ganske fælt til å slappe mer av.

Han fortalte også at han de første månedene ikke greide å huske navnet på tiltalte Anders Behring Breivik.

– Jeg hadde fått det fortalt flere ganger, men jeg husket det ikke. Det var vel en mekanisme.

Raasok fortalte at han fortsatt har en del fysiske smerter, men sier at målet er å bli helt selvhjulpen og komme tilbake i jobb snart.

Raasok sier han har fått fantastisk støtte fra alle rundt seg i tiden etter terroren. Besøk av kongefamilien sier han betyr mye.

– Jeg har lyst til å si at det som skjer er grusomt, men så skjer det mye bra også. Jeg opplever at jeg fikk fantastisk behandling på Ullevål. Jeg har fått en oppbacking av familien, venner, kolleger og arbeidsgiver som går langt ut over hva jeg kunne tenke meg. Det var helt fantastisk, sa 56-åringen i retten fredag.

– Jeg fikk besøk av kronprinsparet da jeg lå på Ullevål. Det betyr mye for meg. Senere, da jeg lå på Sunnaas, kom kongeparet på besøk. Det betyr noe!

Raasok forteller at han ble påført omfattende brudd- og sårskader. Han måtte amputere det venstre beinet over kneet og har hatt lang rehabilitering ved Sunnaas sykehus.

Raasok forteller at han også setter stor pris på besøkene fra forskjellige representanter fra regjeringen.

– Alt dette betyr mye når du skal komme tilbake, sier Raasok som var en aktiv mann før 22. juli i fjor. Han forteller blant annet om et aktivt friluftsliv, mye trening og at han «mistet veldig mye».

– Jeg håper å komme tilbake for å leve det livet jeg ønsker å leve.

– Jeg kommer sikkert ikke til å gå like fort i Birken, men jeg skal gå på ski igjen, sa Raasok optimistisk.

– 22. juli begynte som en dag med ekstra hyggelig stemning, som en fredag i fellesferien med få folk på jobb, forklarte en 34-åring som vitnet i terrorsaken fredag.

34-åringen var sekretær i Næringsdepartementet da terrorbomben gikk av. Han fortalte i sitt vitnemål om hvordan dagen som endte så fatalt, startet på en fin og god måte.

– Dette var en fredag i fellesferien, den bar preg av at det var lite folk på jobb og det var en ekstra hyggelig stemning, forklarte 34-åringen.

Han satt i 6. etasje i R4 på jobb 22. juli, med ryggen til vinduet.

Ved 13-tiden samlet han og noen andre kolleger seg i seksjonen der 34-åringen jobbet, for å spise is og drikke kaffe.

– Jeg var forresten den eneste som var på jobb i min seksjon den dagen. Da klokken nærmet seg 15.30, hadde jeg bare én oppgave igjen før jeg skulle gå hjem. Da bomben smalt, så hørte jeg først et drønn. Et kraftig drønn. Så kjente jeg et trykk, og så kjente jeg varmen i nakken, sa han.

En 34 år gammel mann som var inne i regjeringsbygget R4 da bomben smalt, forteller at han fryktet det ville komme enda en bombe da han kom seg ut.

34-åringen, som jobber som sekretær i Næringsdepartementet, jobbet i femte etasje i R4 og var kommet halvveis ut i inngangspartiet i første etasje da tanken slo ham.

– Jeg husker at jeg ønsket å snu og gå tilbake, ned gjennom kulverten og ut på en annen plass, for jeg var sikker på at det ville komme en bombe til, eller at vi ville bli skutt på, sa 34-åringen i retten fredag formiddag.

– Men en kollega tar meg i armen og vi går ut inngangspartiet, fortalte han.

34-åringen fortalte om de dramatiske minuttene fra bomben gikk av utenfor vinduet hans og hvordan trykket knuste både inventar, møbler og vinduer.

– Jeg skjønte med en gang at det var en bombe, sa 34-åringen.

– Jeg hørte et hyl, men det må ha vært mitt, for jeg var alene, fortalte vitnet.

34-åringen er ett av seks vitner som skulle forklare seg fredag, men som ikke er tatt med i tiltalen. Han forteller at han har et sort hull i hukommelsen da han forsøkte å finne trappeoppgangen på vei ned fra femte etasje. Han gikk da sammen med en kvinnelig kollega.

– Hun beskriver at jeg sto rett opp og ned en stund og bare kikket ut i løse lufta, fortalte 34-åringen. (ANB-NTB)

Følg Nettavisens løpende oppdateringer fra rettsaken under:

På forsiden nå


Fyrjam 2014

Alle foto: Adrian Broch Jensen

Se bildene her

Bryllup på Kastellet

Åsmund og Ina fra Risør giftet seg i byen de begge elsker, lørdag 26. juli. Les stor reportasje i papirutgaven på tirsdag. Flere bilder av den utrolige kjolen, samt tanker om bryllup og andre opplevelser for Risør-paret kan du lese her. Alle foto: Adrian Broch Jensen.

Uka i bilder

Risør og Gjerstad fra dag til dag!

Se bildene her