...
Det har vært mange vitner under fredagens rettssak mot Anders Behring Breivik. Her er fra venstre rettspsykiaterne Torgeir Husby, Synne Sørheim, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas. Foto: Terje Pedersen, ANB

– Mamma, tenk om det har smittet

Oslo (ANB-NTB): Åtte år gammel jente opplevde bombedramaet i Regjeringskvartalet på nært hold. Løpende referat nederst i saken.

Publisert 27.04.2012 kl 14:36 Oppdatert 27.04.2012 kl 16:49

Tips en venn på e-post:

En 39 år gammel kvinne satt i en bil i Akersgata sammen med sine to barn da Anders Behring Breiviks bombe gikk av. Fredag fortalte hun hvordan terroraksjonen påvirket barna.

Kvinnen, som er sykepleier fra Ålesund, fortalte at de fikk veldig god hjelp fra NRK-programmet Supernytt i ettertid, et program som lager nyheter rettet mot barn.

– Programmet forklarte det som skjedde på en veldig fornuftig og forståelig måte for barn. At når noen gjør noe sånt, så måtte det være at tankene er syke, fortalte 39-åringen som var på dagstur i Oslo 22. juli i fjor.

Hun var blitt innkalt som vitne fordi hun hadde med seg sine to barn, og at de var vitner til hendelsen.

Etter noen dager kom det fra jenta på åtte år:

– Men mamma, tenk om det har smittet noen, for sykdom kan jo smitte?

Mye tid

Anders Behring Breivik, som satt bare noen få meter til høyre for den 39 år gamle kvinnen, smilte og tok seg en slurk vann da hun fortalte om spørsmålet.

– Så måtte jeg forklare det. Jeg har brukt mye tid på å snakke om slike ting, sa 39–åringen.

Noen måneder senere fikk hun et nytt hjerteskjærende spørsmål fra niåringen sin.

– Vi tilhører den samme skolekretsen som en av de omkomne fra regjeringskvartalet vokste opp i. Da de begynte på skolen igjen, så hørte den eldste et rykte. Jeg vet ikke om det er sant, men hun hørte at han ble identifisert ved hjelp av en ring på fingeren, begynte hun.

– Så skjønte jeg at ett eller annet plaget henne. Vi satt på sengekanten, og jeg prøvde å få ut hva hun tenkte på. Så kom det: «Mamma, hvordan kunne pappa vite hva som var min hånd og hva som var (søsterens) hånd, for vi har jo ingen ringer? Du har jo ring på begge hender, men våre kunne han ikke kjenne igjen?». Hva svarer du da som mamma?

Kvinnen fortalte videre at de to barna hennes var forferdelig redde da bomben detonerte.

– Ungene mine er helt paniske i baksetet. De roper og hyler og lurer på hva som har skjedd. Først trodde de vi var blitt påkjørt, beskrev 39-åringen.

– Men jeg tenkte og jeg sa til dem at jeg trodde det var en bombe.

Fra bilen i Akersgata kunne Ålesund-kvinnen og hennes to barn se grusomme scener etter bombeangrepet.

– Jeg registrerte litt på siden av bilen, en glasshaug som jeg så det kom en hånd ut av. Og det kom en person og tok den hånden og hjalp den personen på beina, beskrev 39-åringen.

Komme seg vekk

Kvinnen tenkte at hun bare måtte komme seg vekk.

– Jeg så glasset som haglet over bilen og opplevde det som utrygt. Jeg rygget ut til Grensen. Jeg tenkte hele tiden at det var fare for at det kunne komme en bombe til. Jeg så noen kjøre mot Stortinget, men tenkte at det kunne jeg ikke gjøre, det kunne være det neste målet. Så kjørte jeg mot Slottet, jeg tenkte det var langt nok unna, og kjørte tilbake til Telemark der vi var på ferie, sa kvinnen.

39-åringen fikk spørsmål av aktor, statsadvokat Svein Holden om hvordan barna hennes tok hendelsen.

– Umiddelbart var de forferdelig redde, det var panikkstemning. Jeg husker de ropte ut og prøvde å få meg til å forklare hva som hadde skjedd. Kanskje det var det vanskeligste for dem, at jeg ikke kunne trygge dem. Mammaer skal jo trygge barna sine, det kunne ikke jeg gjøre, sa hun.

Hun beskrev at de ikke hadde kjørt langt før den eldste sa at «Dette må vi aldri snakke om igjen. Dette må vi bare glemme og aldri snakke om mer», sa hun.

Senvirkninger?

Kvinnen sier videre at hun tenker mye på hvordan hendelsen kan påvirke barna på sikt.

– Vi var kjempeheldige, vi ble ikke skadd. Men jeg tenker likevel på om dette har gjort noe med dem, dypt inne. Det har det kanskje, fortalte kvinnen i retten fredag.

Hun var på dagstur i Oslo sammen med døtrene på åtte og ni år, og var i Akersgata da bomben eksploderte.

Statsadvokat Svein Holden spør hvordan hendelsen har påvirket henne personlig.

– Jeg har tenkt mye hva om, tenk hvis. Jeg kom fra Høyblokka og jeg skulle kjøre i Grubbegata og ved Hammersborg torg, der skulle vi være. Tenk om. Det har jeg tenkt mye på, hvordan slike små differanser kunne endret livet vårt, sier 39-åringen.

Hun forklarer at ettersom hun er utdannet sykepleier, har hun også tenkt mye på at hun forlot stedet uten å hjelpe til.

– Det var aldri et bevisst valg. Jeg tenkte da at vi var i livsfare. Men i ettertid har jeg tenkt mye på det, sier hun.

– Jeg er også redd, redd høye lyder. Jeg går alltid bakveien inn på jobb, for der er det ikke så store glassfasader. Jeg unngår også store biler som står parkert ute i gata. Jeg har en uro i kroppen. Det er klart dette har påvirket meg, forteller hun. (ANB-NTB)

Følg Nettavisens løpende oppdateringer fra rettsaken under: