Kanonjolla, smutthull og barn

Det kan forsåvidt være litt fint –

med ett og annet smutthull. Ja, selv om det også kan skape problemer. Sånn som det i sin tid gjorde i Barentshavet, da noen fisket vilt – omgitt av strengt regulerte økonomiske vernesoner. Men det gode var, at ansvarlige myndigheter grep inn i tide, og fikk “tettet hullet”.

Jeg kom på den gamle saken, da jeg forleden – på min morgenpromenade – oppdaget smutthullet ved Risør barneskole. Smutthullet i gjerdet. Det som ansvarlige myndigheter – være seg rektor, vaktmester, “Eiendom” eller “Drift” bør tette igjen jo før jo heller. For her er det ikke bare snakk om fornybar fisk. Her gjelder det ikke-fornybare små skolebarn på vei til kunnskapens hus.

Saken er nemlig den, at det mangler minst to sprett i gjerdet som skal beskytte skolebarna på vei til og fra skolen, slik at de ikke blir trafikkofre for raske skolebarnkjørende foreldre og andre trafikkanter som beveger seg i området en årle morgenstund.

For her kom det nemlig småtroll med skolesekker løpende like fra Heiveien, tvers over Grønningveien, og så gjennom minst to smutthull i gjerdet, opp heia til barneskolen, uten – så vidt jeg kunne registrere – at de så seg særlig godt om verken til venstre eller til høyre eller til venstre igjen. Og det er en fattig trøst at det gikk godt denne morgenstunden, der jeg sto med hjertet i halsen og bivånet det hele. Så her er det bare for de rette instanser å tette alle smutthull jo før jo heller.I hvert fall før det skjer en ulykke!

Om det er noen smutthull å tette for Kanonjollas venner, er jo en helt annen sak. For nå har altså jolla fått et mulig dødelig skudd for baugen – nemlig et straffegebyr på kroner 44.720. Dette fordi regnskapet Stiftelsen Kanonjolla sendte inn til Brønnøysundregistrene, manglet revisorberetning.

Stiftelsens kasserer, Dag Eide, uttaler at han er både oppgitt og forbannet. Da han åpnet brevet fra Statens Innkrev-ingssentral fikk han mest lyst til å legge inn årene og gi opp. Men nå har han funnet ut at han skal protestere først!

F ø r s t? Og så gi opp? Det er vel ikke en kanonjolle-nestskipper verdig. Hvis det er rent mel i posen, bør man i det minste fyre av en skikkelig salve med kanonen, en original 24 punder, som i 1812 trolig deltok i slaget ved Lyngør. Hvis ikke det hjelper, kan kanskje 25 entusiastiske medlemmene og 125 entusiastiske roere bidra med et par hundrelapper hver – som betaling for akevittglasset de til nå har fått gratis. Mange entusiaster har gjort det før!

Sånn bør det bli med den kanonsaken!