Den siste debatten rundt ytterligere tilskudd til Trebåtfestivalen viste med all tydelighet hvor skjørt og sårbart det politiske miljøet er i Risør, og vi er ikke noe unntak på landsbasis. Det kreves først og fremst at de folkevalgte tar oppgavene sine på alvor og viser et samfunnsansvar når de forvalter offentlige oppgaver og kommunens økonomiske midler.

Ordføreren, som er leder for det politiske systemet, er den første som må ta dette inn over seg og vise lojalitet og lederansvar. Vår egen ordfører fra det sosialistiske enhetspartiet Rødt har med all sin iver og kunnskap bevist det stikk motsatte. Han overser politiske beslutninger og gir blaffen i vedtak. Han turer frem som den rødtoppen han er og driver de politiske organene i Risør som om de skulle vært hans eget parti.

De siste formannskapsmøtene og det siste bystyremøtet er skrekkeksempler på den politiske tilstanden i Risør. Vedtak om støtte til trebåtfestivalen ble fattet i formannskapet. Da det gikk i mot rødts ønsker, ga ordføreren, so så ofte også tidligere, blaffen i vedtaket og innkalte til nytt hastemøtet. Da han heller ikke denne gangen fikk det som han ville, greide kamerat Rune Hansen fra samme parti gjennom en interpellasjon å få dette opp i et påfølgende bystyremøte en time senere.

Ingen bystyrepolitikere hadde mulighet til å sette seg inn i saken på så kort tid. Da ordføreren riktignok hadde samme oppfatning som styret i Trebåtfestivalen, at offentlige kasser er til for alle - så bare forsyn dere, så ble det i tillegg til tilskudd også gitt en driftskreditt til Trebåtfestivalen på kr. 200.000,- Hvorfor!! Ingen bank på den nordlige halvkulen hadde gitt en kreditt på slike vilkår, så kommunen kan sannsynligvis avskrive også disse pengene.

Det er også å bemerke at da festivalledelsen fikk redusert sitt tilskudd tilsvarende kr. 50.000,-, ringte de rundt til de fleste av bystyrepolitikerne og fortalte om hvor dårlig det er med festivalen og hvor nødvendig de trenger ytterligere midler. Dette førte til at flere politikere ble skremt og var redde for festivalens skjebne, med den følge at det ikke engang var mulig å avholde et fornuftig gruppemøte under bystyrebehandlingen. Politikerne må nå enes om at hastesaker avvises, dersom det ikke blir tid til å sette seg ordentlig inn i disse før behandling. Dette og at enkelte bystyrepolitikere faller sine egne kollegaer i ryggen og ikke respekterer det arbeidet som er gjort i utvalg og formannskapet, setter lokaldemokratiet definitivt i faresonen.

Til behandlingen av tilskudd til trebåtfestivalen er det å bemerke, at dette var en liten sak og den skulle ikke vært behandlet i bystyret i det hele tatt. Det er og blir en sak for formannskapet. Måten som festivalstyret gikk frem på, og som er bønnhørlig gjengitt i avisen, er ikke akkurat tillitt skapende og det ble også sagt i bystyret at de ikke kan regne med dette i fremtiden.

Det er ingen som ønsker å legge ned trebåtfestivalen, men det er heller ingen som sier at det sittende styret er noen optimal løsning. Mange er misfornøyd med avstengingen av sentrale deler av sentrum og flere mener at pengestøtten er for stor. Det siste er uten tvil riktig, for når festivalledelsen tar ut over en halv million kroner i lønn og for i år har bevilget seg en lønnsøkning på 10%, så er det åpenbart på sin plass å følge formannskapets vedtak om noe reduksjon av den offentlige støtten. Vi kan ikke øke avgifter og eiendomsskatt for at noen skal få bruke kommunekassa som et NAV for bedre stilte med store sugerør. Og disse sugerørsbarna går igjen og igjen og?.

Vi er nødt til å ha en gjennomgang av trebåtfestivalens økonomi for å sikre kommunens økonomiske engasjement og vi bør generelt gå igjennom hele regelverket for offentlig støtte til arrangementer og bedrifter. Mye av dette bør overføres til lag og foreninger i kommunen som gjør et utmerket arbeid.

Jeg er for etablerings- og oppstartsstøtte til de som ønsker det, men ikke noen varige sugerør i kommunekassa.

Stig Wang