Om snubletråder og spader

Vi var begge i begynnelsen av tjueåra da vi kom til Risør. Vi kom sjøveien og vi kom sommeren etter de første ”Villvinerne”, i 1977. De første Risørfolk vi traff da vi gikk i land, var nåværende rådmann og kone. De ga oss en god mottakelse. Seinere er vi tatt vel i mot ellers i byen. Vi var yngre enn våre barn er nå. På en måte har vi vokst opp her, vi også. Fra starten ble det båtbyggerlære og husflidsskole (litt ”kunst”?). Seinere etablering av Risør Trebåtbyggeri, sammen med andre unge båtbyggere og Risør Trebåtfestival, også sammen med andre.

Vi synes vi har såpass tilhørighet at vi kan mene noe om det å bo her. De nevnte etableringer gikk greit. Rådmann Øyvind Bosvik og rådmannssekretær Odd E. Olsen ga svært god hjelp til å starte båtbyggeri. Og fra samme rådmann og høyrepolitiker Christian Christiansen, ble det gitt mange gode råd til å starte trebåtfestival. Politikerne torde satse, på flere fronter og de tenkte positivt. Kunst og kultur var et modig satsingsområde. Vi hadde et høyre som handlet verdikonservativt, et venstre som tenkte miljø og kultur. Og et Kr. Folkeparti som handlet forutsigbart. Vi respekterte politikerne for arbeidet de gjorde, for visjonene og holdningene deres. Snubletråder var et ukjent begrep. Dette var før koalisjonen.

På et vis levde vi midt oppe i det hele. (En gullalder?). Og heldigvis vokste ungene våre opp i denne tida. Vi har hatt mye glede av alt vi opplevde og vi har alle tatt farge av det. Kunst- og kulturarrangementene har beriket livene våre. Og vi tenker at barn fra Risør har vært heldigere enn mange andre. De har fått med seg en ekstra dimensjon i livet sitt.

Vi har hatt mange gjester, fra både østlandet og utlandet, bl.a. journalister og filmfolk. De er blitt vist rundt og de har vært betatt. Vi har vært så stolte over denne lille, så unike byen vår, fra alt med båt via kunst til kammermusikk. Vi aner nå hvor sårbart miljøet her er. - Hvor dempet fargene kan bli, i forhold til hva de har vært. - Vi opplever fortsatt tomheten etter at det flotte galleriet til Kunstforeningen er borte. Hva om Villvinmarkedet forsvinner? Og Trebåtfestivalen? Vi så faren ei god stund før ”Kunst og Kulturbyen” ble tatt av plakaten. - Får ikke kunstnerne gode vilkår, er vi redd vi mister dem.

Hvor realistisk er det å få til en rotasjon av unge leietakere i Kunstparken når det samtidig forventes at de skal danne et driftsselskap for å kunne låne penger til vedlikehold? Og kan vi håpe på en ny kunstforening som vil kjøpe Kunstparken? Har det ikke vært dugnadsarbeid nok for medlemmene i den forening vi har hatt?

Besøk på bystyremøter nå er for hardhauser. Oddvar Mykland er en sånn. Takk til han som har mot til å kalle en spade for en ”spade” og en snubletråd for en ”snubletråd”! Og lykke til videre til ordfører, administrasjon og alle andre som arbeider helhjertet for Risør, kunst og kultur. Se dere for hvor dere går!(Eller: Husk å løfte beina!)

Leif Nilsen og Wenche Solli