Rykk tilbake til start

Venstres bystyrerepresentanter Dag Jørgen Hveem og Willy Thorsen beklager. De beklager viktige deler av den politiske praksis jeg tidligere har kritisert Venstres leder og Risørs varaordfører Jan Einar Henriksen for å stå bak. Jeg takker for at de to venstrepolitikerne har tatt kritikken min alvorlig og lagt mye arbeid i svaret.

Nå er ikke jeg blant dem som har lidd så mye under Henriksens og koalisjonens regime, så jeg lar om mulig beklagelsen gå videre til dem som virkelig har slitt siden kommunevalget. Det gjelder først og fremst Risørs ordfører, mindretallet i formannskapet og administrasjonen i Risør kommune. Beklagelsen deles også med alle dem som ønsker et velfungerende lokaldemokrati i Risør.

Flere av politikerne i Risør Venstre sier at det er stor takhøyde i partilaget og at de dermed opererer godt etter demokratiske prinsipper. Takhøyden er sikkert stor i Risør Venstre, men det er helt opp til lokallaget hvordan de utformer politikken de står for. Om Risør Venstres politikk er resultat av ukers gruppearbeid, folkemøter, diktat fra lederen eller trekkes opp av hatten er ikke så viktig for folk utenom partiet. Det er når de politiske utspillere kommuniseres i offentligheten at innbyggerne i kommunen får anledning til å si og tenke sitt. Spørsmålet er om vi skal forholde oss til den første rå-versjonen til varaordføreren eller om vi skal la det gå noen dager og vente på en langt mer ydmyk og reflektert uttalelse fra Hveem og Thorsen? Skal vi forholde oss til ferdigsnekra forslag og avtaler som uten forhåndsinnsyn skyves over bordet i formannskapet, eller skal vi vente til bystyremøtet der samarbeidsviljen er synlig og enkelte lar overbevisning veie mer enn partilojalitet?

Bedre lokaldemokrati

Vel så viktig som beklagelsen er at Hveem og Thorsen vil bidra til at Risør Venstre og koalisjonen kan utvikle en mer demokratisk politisk praksis. Første post på programmet bør være å prøve å hjelpe partilederen ut av den politiske blindvei han har rotet seg inn i. Kanskje må lokallaget rykke helt tilbake til start og igjen gå inn i de grunnleggende prinsipper i et demokrati.

Demokrati har noen rammer og prinsipper der frie valg er blant de viktigste. Men demokrati er i praksis ikke noen statisk styreform. Det må hele tiden stelles, gjødsles og vannes av debatt og konstruktiv kritikk. Noen må også luke ugras av og til.

Politikerne i en kommune kan være statisk delt i et mindretall og et flertall, men mange framgangsrike kommuner fungerer best når partiskillelinjene legges til side. Administrasjonen skal være en støtte og tilrettelegger for politikerne og normalt utforme i praksis de visjoner og hovedlinjer politikerne trekker opp. At Risør har en direkte valgt ordfører, som ikke har det politiske flertallet i bystyret i Risør bak seg, må de lokale politikerne bare ta inn over seg. Voksne, erfarne politikere må kunne komme sammen og lage kjøreregler med vekt på samarbeid, ikke maktarroganse.

Positiv makt

Alt dette vet Risør Venstre. De må derfor også nærme seg det vanskelige begrepet ”makt”. Å inneha og utøve makt trenger ikke å være det minste negativt. Tvert i mot vil normalt enhver ambisiøs politiker søke makt for å kunne gjennomføre de politiske saker han eller hun står for. Arbeiderpartiet sier at de alltid søker makt, og dette har vært med å bygge opp den norske velferdsstaten etter krigen. Visjonære politikere kan også bruke makt til å gjennomføre viktige saker som hele befolkningen ikke er helt klare for, men som vi etter en tid ser som helt selvfølgelige. Det gjelder for eksempel røykeloven, likestilling mellom kvinner og menn i arbeidslivet, adkomst for funksjonshemmede i offentlige bygg og muligheter for ekteskap mellom personer av samme kjønn. En av de aller viktigste saker i vår tid, kampen mot menneskeskapte klimaødeleggelser, roper etter politikere som tør å bruke makt på områder der mange enkeltpersoner i utgangspunktet vil protestere.

Men den positive maktbruken krever kløkt og følsomhet. Folk skal informeres og høres, mindretallet skal respekteres og makten skal så langt det er mulig utøves i åpne rom.

Maktarroganse

Det finnes også en negativ form for makt, som de fleste av oss av og til føler på og fristes av. Heldige er vi som har familie og venner som forteller oss når vi går over streken. Den negative makten mister de positive visjonene og blir makt for maktens skyld. Makt til å bestemme, befale, kontrollere, belønne venner og straffe uvenner. I et fungerende demokrati skal den negative maktutfoldelsen kunne avsløres, ikke minst av media. Oddvar Mykland har gjennom et langt yrkesliv som politisk journalist og kommentator lært seg å kjenne igjen den negative makten, enten den kalles maktmisbruk eller maktarroganse. Mykland skal ha stor takk for i to leserinnlegg i AAB å ha påpekt hvor dårlig lokaldemokratiet i Risør nå fungerer.

Uten forhåpentligvis å virke for pompøst formanende har jeg stor tro på menneskers evne til forandring og forbedring. Vi vet hvordan et godt og positivt lokaldemokrati skal fungere. Det virker bra i hundrevis av andre norske kommuner og det har fungert i Risør tidligere. Dag Jørgen Hveem og Willy Thorsen sitter nå i nøkkelroller. Vi får bare håpe situasjonen ikke har gått helt i vranglås.

Per Kr. Lunden