Drømmen om en rød diktator

Drømmen om en rød diktator

Fra mitt ståsted (eller sittested) i Playa de Mogan på Gran Canaria har jeg prøvd å følge med i hva som skjer i den lakale politiske andedam. Det er til dels svært forvirrende. Men før jeg går videre vil jeg understreke at Jan Einar Henriksen har min absolutte støtte som leder for flertallskoalisjonen i Risør bystyre. Han er blitt enstemmig valgt på koalisjonens siste fellesmøte før jul hvert år, og han gjør en glimrende jobb!

Oddvar Mykland insinuerer i AAB for 14 dager siden at varaordføreren har behov for hevn for tapet i det lokale ordførervalget. Han sier også at jeg er forvirret, i egenskap av ”heiende koalisjonspolitiker”. Dette er ikke bare insinuerende, det er løgn. Og det er gjennom innlegg som dette at Oddvar Mykland leder an i arbeidet med å svekke Risørs omdømme, noe han forøvrig har vært dyktig til i de 44 år han har bedrevet skriblerier i lokalpressen. Han har ordet i sin makt, og synes å bruke denne vesentlig i negativ retning. Hvorfor kan du ikke skrive noe positivt om Risør, Oddvar?

Jan Einar ”smatter på hevnens smak” sier du. Det er på tide du biter i ditt sure eple, som den ikke-sosialistiske koalisjonens dannelse tydeligvis var for deg etter siste valg. Lokalvalget ga det resultat at 18 av 31 velgerrepresentanter i bystyret ble enige om 14 saker vi ville jobbe sammen for, saker vi fant viktige for Risørs utvikling som by. Disse 18, som utgjør nesten 60% av bystyret, er det du kaller ”en liten gruppe”. Det virker som om direktevalget av ordfører var viktigere enn bystyrevalget, og at når en rød ordfører er valgt ”av folket”, har bystyrerepresentantene bare å rette seg etter dette. Den røde diktator har talt.

Nå må jeg innskyte at Knut Henning er en likandes kar, det er vel derfor han fikk flest stemmer ved det direkte ordførervalget, og han opptrer aldeles ikke som diktator. Men han hans stemmeandel var et godt stykke under femti prosent, og det burde være unødvendig å minne dere røde på at det er bystyrets flertall som bestemmer. Forøvrig var ordføreren den eneste som stemte mot utbyggingen i Flisvika. Nei-refleksen sitter dypt i den røde sjel, og det samme gjør drømmen om en diktator.

I Norge velges ordføreren normalt av bystyrets flertall. Ordføreren skal, mot en viss godtgjørelse, lede formannskapets og bystyrets møter, representere kommunen, forberede møter sammen med administrasjonen, og samarbeide med kommunestyrets flertall. Det er på det siste området at det har sviktet en del i Risør. Det er å håpe på en endring i den tiden som er igjen av ordførerens funksjonsperiode, men dette er ikke opp til koalisjonen! Per Lunden snur dette på hodet. Han skriver at et ”velfungerende lokaldemokrati i Risør” er at bystyret handler på administrasjonens og (det røde) mindretallets premisser, og ikke utfra det faktiske valgte flertalls ønsker. Han kaller det ”maktarroganse” når flertallet handler på flertallets premisser. For Per Lunden synes det å bety at en konsekvent rød nei-linje er positiv maktutfoldelse, og at flertallet har å rette seg etter administrasjonen og/eller ordførerens pipe.

Den ikke-sosialistiske koalisjonen i Risør ønsker over alt annet en god utvikling av Risør som by. Dette kan vi oppnå ved å dra lasset sammen som nå ved RV 416-vedtaket i fylket. Når dyktige skribenter fabrikerer forhold som ikke finnes, eller trekker uvesentlige hendelser opp av hatten for å nedverdige motstandere eller tillegge dem meninger de ikke har, er det egnet til å svekke Risørs omdømme ute.

Karl Wilhelm Nilsen

Bystyrerepresentant for Høyre