Bopliktens fortredeligheter

Bopliktens fortredeligheter

”Fordrer Statens Tarv, at Nogen maa afgive sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug, saa bør han have fuld Erstatning af Statskassen.”

Dette er Grunnlovens §105. Den sier at om myndighetene, les politikere, ønsker å indra en borgers verdier helt eller delvis, skal vedkommende ha erstatning fra staten. Det burde tilsi at når et kommunestyre ønsker seg et spesielt bosetningsmønster (statens tarv) og således reduserer en huseiers mulighet til å få en god pris (afgiver sin rørlige eller urørlige Eiendom til offentlig Brug), da skal det offentlige dekke mellomlegget. Det er forunderlig at ikke boplikten er klarere sett i dette lys. Jeg holder det for sannsynlig at dette er rettslig behandlet, men på enkelte områder er Norge ikke en fullverdig rettsstat slik som for eksempel USA, der høyesterett sitter som voktere av konstitusjonen. I Norge virker det til tider som om høyesterettsdommerne er nikkedukker for det til enhver tid sittende storting.

Dette er feighet, ikke bare hos dommerne, men også hos de politikere som ved bruk av lovforbud ønsker å styre hvor folk skal bo. De burde heller foreslå at Grunnlovsbestemmelsen om erstatning oppheves, men det tør de ikke. Da ville folk få øynene opp for den myndighetskontroll vi utsettes for.

Et hovedargument fra boplikttilhengeren er at boliger blir billigere for førstegangsetablere. Da jeg er en av dem som skaffet seg sin første bolig langt tilbake i forhistoriens mørke kan jeg si mye om dette, men nøyer meg med å nevne at renten var oppe i 15% den gangen. Det andre argumentet er svarte vinduer om vinteren. Men ingen av disse argumentene bør brukes for å bryte Grunnloven. Pris bør styres av tilgang og etterspørsel, og da må det bygges flere boliger. Problemet er at mange prosjekter blir liggende brakk når myndighetene reduserer mulighetene for videresalg. Det blir også mye vanskeligere å få lån til prosjektene.

Nå vil boplikttilhengerne at vi skal begynne å angi hverandre også. Om noen ikke bor et visst antall dager i året i bopliktkommunen, skal vi ringe bopliktpolitiet. Foruten svarte vinduer skal vi se etter nedsnødde postkasser! Det hadde vært bedre å børste snøen av boksene slik at uærlige elementer unngikk å se at folk er fraværende.

Boplikten kan ses i et annet lys: Har den virket i Risør? Sett på bakgrunn av befolkningsutviklingen er svaret nei. Om ikke folketallet har gått ned, har det stagnert. Samtidig blir det stadig flere svarte vinduer om vinteren, men det har mer med klimaet å gjøre enn med bopliktjuks, særlig i år! Befolkningen eldes, og pensjonister har råd til å oppholde seg i varmere strøk om vinteren. Vi trenger flere unge i yrkesaktiv alder. Og da må det satses på næringsutvikling og kommunikasjon, uten det blir Risør liggende i bakevja langt boplikten sin.

Jeg leser i dagens avis (torsdag) at oslomannen Erik Grorud satser stort i Risør. Han kom hit tilfeldig etter å ha kjøpt en eiendom til fritidsbruk. Vi trenger fler som han, og et mer nærliggende eksempel på at boplikten bør oppheves finnes neppe. Og det må bli lettere å omregulere fra fritidsbolig til fastbolig og omvendt, slik at hytteeiere og deres barn kan flytte til Risør uten å måtte skaffe seg en ekstra bolig her. I dag er forskjellene i verdi så store at ingen vil foreta en endring, for når omreguleringen er gjort er det nesten umulig å gå tilbake.

Derfor, opphev boplikten og få dynamikk inn i Risørsamfunnet. Stavnsbånd har utgått på dato.

Karl Wilhelm Nilsen

Bystyremedlem for Høyre