Til min overraskelse har bystyret i Risør gitt utelivsbransjen anledning til å utøve uteservering til kl. 02.00.

Etter å ha lest et innlegg av Kittel Gjernes i AAB for en ukes tid siden, hvor han var skikkelig provosert, ble jeg skikkelig provosert.

La det først bli klinkende klart: Jeg, i likhet med de fleste i byen, er av den oppfatning at vi trenger all den næringsvirksomhet vi allerede har, og helst en god del til. Og selvfølgelig, all næring trenger visse vilkår for å få nødvendige overskudd.

Når Kittel sier at det kun er sommeren vi i Risør lever av, er jeg mer skeptisk. For turist- og serveringsnæringen er dette åpenbart. Og at turistnæringen er viktig for byen er hevet over en hver tvil. Men etter å ha bodd her i 37 år, har jeg opplevd perioder hvor utelivsbransjen kun har bestått av Risør Hotel og Promenaden. Det bodde og arbeidet folk i byen da og.

Men en variert og god utelivsbransje er til glede både for byens egen befolkning, tilreisende, arbeidstakere og kemneren. Det er premissene jeg diskuterer.

I de senere år har utelivsbransjen stadig fått bedre betingelser både når det gjelder åpningstider og tildeling av offentlige utearealer til sin virksomhet. Men gjennomgangstema har hele tiden vært misnøye fra bransjens side. ”Gir man en viss person lillefingeren, prøver han straks å ta hele hånden.” sier at gammelt ordtak.

At omsetningen i turistnæringen er en brøkdel i januar sammenliknet med juli kan ikke være særlig overraskende for noen. Dette vet også enhver som starter opp i denne sektor. Hvis bransjen opplever at inntjeningen er for lav, kan det jo være at overetablering er en faktor.

Grunnen til at en god del av befolkningen i sentrum ønsker begrensing av åpningstider er selvfølgelig ikke for å motarbeide serveringsbransjen.

På en stille sommernatt kan selv en vanlig samtale blant en gruppe mennesker virke svært forstyrrende. Med noen øl under vesten vil mange heve stemmeleiet.

En undersøkelse som ble gjengitt i pressen i uken som var, konkluderer med at ved å stenge serveringsstedene en time tideligere ble offentlig vold klart redusert. Her i Risør ønsker altså bystyret å gå motsatt vei. Jeg er heller ikke sikker på at flertallet av turistene ønsker å øke den offentlige nattlige aktiviteten.

At bystyret vedtok økningen i uteserveringstiden i all stillhet uten særlig debatt på forhånd, og imot rådmannens innstilling, virker som et overgrep på befolkningen i sentrum. ( For bystyrerepresentanter som bor utenfor hørevidde er det selvfølgelig enkelt å gi blaffen). Ble velforeningene i områdene dette gjelder ( Tangen vel, Kamperhaug vel ) anmodet om å uttale seg ? Hvis ikke, er dette god forvaltningsskikk ?

I forskrift til forurensingsloven står det at :” I tidsrummet 22.00 -07.00 skal støy ikke overskride 45 dB mer enn 15 ganger i boligstrøk. I rapport fra Folkehelsa desember 1998 ( Miljø og helse ) kapittel B, 4,5,7,8 står det at støynivå bør være levere enn 45dB i boligstrøk, slik at folk kan sove med åpne vinduer.

Men det er ikke bare støynivået som kan virke forstyrrende; også stadige uventede lyder vil ha uheldig effekt.

Jeg er ikke uenig i at serveringsbransjen skal ha gode betingelser. Men premissene må være slik at også fastboende som ikke lever av turistnæring kan bo og jobbe i det som er definert som boligområder. At støynivået i en by er høyere enn på landet er vel naturlig, men det går en grense.

Hvis bystyret finner at økt nattaktivitet er viktigere enn fastboende i sentrum, er det fullstendig ulogisk å kreve boplikt. Selv om jeg er noe ambivalent når det gjelder boplikten, tror jeg den har forårsaket at det er flere fastboende og mer aktivitet på helårsbasis i sentrum.

Hvis Risør sentrum skal defineres som et turistområde, må imidlertid bystyret ta konsekvensene av dette og oppheve boplikten snarest. Da vil sannsynligvis Risør sentrum etter hvert ligge like øde som Blokkhus på Jylland utenom sommerferien.