Blåser det på toppen?

Blåser det på toppen?

Det er mangt å mene om mye av det som har stått på trykk i lokalavisen den siste tiden. Hadde man hatt et hav av tid kunne man engasjert seg i diskusjoner om alt fra Arne Lindstøls intensjoner med salg og utbygging på Holmen til skjenketider, men jeg skal nøye meg med å kommentere redaktørens leder sist torsdag.

Som innledning så skal det sies at det er noe spesielt å la en person komme til utrykk i sitatform i en leder, men det er selvfølgelig ikke mitt poeng her. Det som overrasker meg, og som jeg mener er et svært uheldig redaksjonelt valg, er at det er vår varaordfører som igjen får fortelle hvor hardt det blåser på toppen i Risørpolitikken.

Hvordan er det mulig å fokusere på hvordan vår varaordfører har opplevd den siste tidens politiske debatt framfor å spørre om hvordan vår ordfører, og ikke minst, hans familie tar det? Nå tviler jeg på at Knut Henning Thygesen har et ønske om, eller behov for, å svare på det spørsmålet, men det ville vært langt mer naturlig for de mer enn 1000 personene i denne byen som stemte på han som ordfører, at det var han som ble spurt. Det har da blåst litt rundt krøllene til den ”røde diktatoren” også, som blir beskyldt for å si nei til det meste og være ansvarlig for den stagnerte utviklingen av byen.

Når Jan Einar Henriksen forteller at personfokuseringen i den senere tid fører til at færre mennesker ønsker å engasjere seg i lokalpolitikken, er det et paradoks at hendelsen som utløste mye av den senere tids debatt var det nettopp at personer ble stilt til rette for en politisk ytring. Ytringen var ikke personfokusert, men et bilde på et politisk klima mange i lokalsamfunnet verken fant konstruktivt eller verdig.

Men nok om det. Debatten rundt hvorvidt vi har ytringsfrihet i vårt lokalsamfunn eller ikke, etterfulgt av et leve eller ikke leve for Trebåtfestivalen og nå Kunstparken, har slik jeg ser det ikke fått mennesker i denne byen til å vegre seg fra å delta i lokalpolitikken. Tvert imot. Debatten og de politiske partienes verdier har kommet klart til utrykk, og jeg opplever at det er mange som tidligere har latt lokalpolitikk vært lokalpolitikk, som nå tenker at det er på tide å delta.

Det finnes ulike metoder for å utrykke politisk engasjement. Det tradisjonelle valget er fremdeles å bli medlem av et politisk parti og på den måten være aktiv, men det dukker stadig opp nye arenaer for politisk påvirkning og lobbyvirksomhet. Sosiale medier blir stadig viktigere og her er mange av Risørs ”yngre” befolkning svært aktive, om vi lar yngre være definert videre enn alder. I tillegg stiller folk opp på aksjoner, som søndagens fakkeltog så tydelig demonstrerte.

Jeg tror den siste tids debatt har skapt et politisk engasjement som vil vare, og jeg har tro på at vi ser mange nye navn på listene foran neste kommunevalg.

Kamilla Solheim, tilflytter, men med mer enn tre generasjoner bak seg i Risør