Misliker samarbeidet

Høyre og Venstre misliker samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO, og er overrasket over at regjeringspartnerne Sp og SV aksepterer det.

Nyheten er like overraskende som at det blir jul hvert år. SVs nestleder, Bård Vegard Solhjell, sier da også at hans parti alltid har godtatt at Ap og LO har det samarbeidet de har, slik de har godtatt at KrF forholder seg til kristne miljøer.

Han kunne lagt til, slik alle vet at det er tette bånd mellom Senterpartiet og landbrukets organisasjoner.

Knaggen angrepet på det faglig-politiske samarbeidet denne gangen er hengt på, er Gerd-Liv Vallas bok. Den bekrefter det alle vet, at Ap og LO snakker sammen både i formelle organer og i mer uformelle sammenhenger. Slik har det vært siden den organiserte arbeiderbevegelsen så dagens lys.

Formene for samarbeid mellom Ap og LO har endret seg opp gjennom årene. Det kollektive medlemskapet er for lengst avviklet, og Aps innflytelse i fagforeninger og forbund er ikke like bastant som i tidligere tider. Fagforeningene dominerer ikke lenger landsmøtene i Ap slik de gjorde for noen tiår siden. Men fremdeles sitter LO-topper i Aps sentralstyre, nettopp i kraft av sine tillitsverv i landets viktigste arbeidstakerorganisasjon.

Det er Per-Kristian Foss og Lars Sponheim som denne gangen er overrasket over at SV og Sp godtar det formaliserte samarbeidet mellom Ap og LO. De liker dårlig at saker drøftes i hemmelige møter i den såkalte samarbeidskomiteen, underforstått at det er der, og ikke i regjeringen sakene i virkeligheten avgjøres.

Det avviser Bård Vegard Solhjell, som sier at det viktige er at det er ryddig i forhold til regjeringen. Det mener han det er. Han kunne ha lagt til at det norske demokratiet ikke bare utøves av storting og regjering. De folkevalgte er til en hver tid utsatt for påvirkning fra pressgrupper. Arbeidslivets organisasjoner er blant dem, og når de står sammen, som i sykelønnssaken i fjor høst, har ingen regjering styrke nok til å stå imot. Det er ikke udemokratisk. Det er demokrati på norsk. «All makt i denne sal» var ikke ment bokstavelig, og har aldri vært det.

En meningsmåling Opinion utførte for LO og LOs fagblader tidligere i høst, viser imidlertid at hvert femte medlem sier de vil stemme Fremskrittspartiet. LO-ledelsens forsøk på å svekke Frp har aldri gitt resultater. Oppslutningen om Frp i arbeidstakerorganisasjonene er trolig fortsatt et dilemma for LO-ledelsen. For dem må det være en utfordring å møte medlemmer som ikke har sosialdemokratet som politisk ballast. Men dette er jo egentlig LOs problem.