Også norske Etiopia-kjennere er kritiske til deler av det norske engasjementet – det er vanskelig å kombinere rollen som nøytral fredsmekler med aktiv kritikk av brudd på menneskerettighetene hos den ene av partene.

Etiopia har bedt Norge trekke ut seks diplomater innen 15. september, slik at bemanningen ved den norske ambassaden blir redusert til bare tre personer.

– Årsaken til utkastelsen er Norges gjentatte og omfattende innblanding og destabilisering på Afrikas Horn, særlig i Etiopia, sier Bereket Simon, som er en av Etiopias statsminister Meles Zenawis sentrale rådgivere.

Også talsmannen for etiopisk UD, Wahide Belay, kritiserer Norge for «destabilisering» på grunn av nære kontakter med det som kalles anti-etiopiske grupper.

Utenriksdepartementet i Oslo vil tirsdag ikke kommentere beskyldningene om destabilisering og innblanding i indre anliggende, for ikke å «bidra til å skjerpe ordkrigen».

– Vi er forbauset og sjokkert over beslutningen, sa statssekretær Raymond Johansen (Ap) i UD da utkastelsen ble kjent mandag.

Fredsdiplomati

Norge har lenge hatt et bredt engasjement på flere fronter i regionen, både i Sudan, Somalia og i den fastlåste grensekonflikten mellom Etiopia og nabolandet Eritrea. Norge er et av svært få vestlige land som har nær kontakt med Eritrea, som USA truer med å stemple som en terrorstat.

Norge ledet blant annet Sikkerhetsrådets arbeid med å få etablert en grensekommisjon som skulle fastslå den omstridte grensa mellom Etiopia og Eritrea.

Etiopia er uenig i kommisjonens konklusjoner og mistenker trolig Norges for å prøve å blande FNs sikkerhetsråd inn i konflikten. Norge har «bidratt til å tilrettelegge» et møte i grensekommisjonen i New York i september. Samtidig har Raymond Johansen nylig hatt samtaler om konflikten mellom Eritrea og Etiopia med flere av de vestlige landene i Sikkerhetsrådet.

Menneskerettigheter

Samtidig har Norge gjennom lang tid vært en konsekvent kritiker av brudd på menneskerettighetene i Etiopia. Norge var for eksempel blant svært få vestlige land som var kritisk da Etiopia sendte soldater til nabolandet Somalia for å slå ned islamistiske opprørere.

Men en høy profil i menneskerettsspørsmål kan være vanskelig å kombinere med rollen som en nøytral fredsmekler, mener Geir Sjøberg, spesialrådgiver i Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Han var sentral i den norske FN-delegasjons arbeid med striden mellom Etiopia og Eritrea mens Norge satt i Sikkerhetsrådet og hadde ansvar for rådets arbeid med denne konflikten.

– Norske myndigheters intensjoner har vært de aller beste i Etiopia. Afrikas Horn trenger sårt en fredelig utvikling og styrking av menneskerettighetene. Det har imidlertid vært vanskelig for norske myndigheter å utforme en helhetlig strategi til disse målene i en så kompleks region som Afrikas Horn, sier Sjøberg til NTB.

– Ubalansert

– Etiopiske myndigheter har nok oppfattet Norge som en svært kritisk røst i forhold til blant annet menneskerettighetssituasjonen i Etiopia. Samtidig oppfattes Eritrea å ha sluppet billig unna, uten å få tilsvarende kritikk fra norsk side, selv om forholdene i Eritrea av mange observatører oppfattes som enda verre. En slik ubalansert tilnærming til de to landene er vanskelig å forene med ønske om å spille en upartisk meklerrolle, sier Sjøberg.

– Det er i det hele tatt ikke vanlig å ha en profilert politikk på menneskerettighetsforhold der man forsøker å tilrettelegge fredsprosesser, fordi belastningene man må ta vis-à-vis partene kan gjøre rollene uforenlige. Derfor er det viktig med en definert ansvarsfordeling internasjonale aktører imellom, slik Erik Solheim (SV) tidligere lyktes med på Sri Lanka, legger han til. (ANB-NTB)