500 - Internal server error

Error message: Got exception when fetching resource: Director returned null object for resource : /api.no/resources/acprelax/elementgroup/39/5315/graphical-header

500 - Internal server error

Error message: Got exception when fetching resource: Director returned null object for resource : /api.no/resources/acprelax/breadcrumb/39/5315
...
Vladimir Putin. Foto: Terje Pedersen, ANB

Putin gjeninntar tronen

Moskva/Oslo (ANB-NTB): Vladimir Putin kan bli sittende til 2024 når han mandag innsettes som president.

Publisert 06.05.2012 kl 15:31 Oppdatert 06.05.2012 kl 15:51

Tips en venn på e-post:



Men en politisk ulmebrann brer seg under føttene på Russlands sterke mann.

Den 20 år gamle språk- og litteraturstudenten Liza Britova er brennende politisk engasjert, men hun har liten tiltro til at Putin vil endre kurs når han igjen blir statssjef.

– Jeg håper det vil bli noen endringer, men frykter det ikke vil bli det. Vi kjenner Putins natur, hensikter og hevngjerrighet, sier hun til NTB.

Den siste bølgen av protester ble utløst av anklager om juks i valget til nasjonalforsamling i desember i fjor, samt jobbyttet mellom Putin og Dmitrij Medvedev. Men demonstrasjonene har gjennom vinteren utviklet seg til å bli en bred mobilisering mot Putins styre.

Opposisjonen arrangerer søndag ettermiddag en «millionmarsj» i forkant av innsettelsen av Putin.

– Kaotisk

Medvedev har vært president de siste fire årene, men overtar over helgen som statsminister etter Putin. Medvedev blir også partileder for Putin-partiet Det forente Russland.

Putin var president i årene 2000- 2008, og han kan nå bli sittende i to nye perioder på seks år, i henhold til den endrede grunnloven.

Britova sier engasjementet stadig er stort for å skape demokratiske endringer i Russland, men at opposisjonsbevegelsen fortsatt er kaotisk og spriker i alle retninger.

– Det er omkring ti personer som alle vet hvem er, og som alle snakker om. Men det dannes ingen partier, og det er for mange folk i ledelsen, sier hun om protestbevegelsen.

Den omfatter alt fra nasjonalister og høyreradikalere til folk ytterst på venstresiden, men også vanlige studenter, middelklasserussere og folk fra intelligentsiaen. Bevegelsen mangler en klar leder, men Britova har sans for milliardæren Mikhail Prokhorov, som fikk knappe 8 prosent av stemmene i presidentvalget.

– Jeg tror han kan bli en veldig god leder. Han er forretningsmann, ung, kulturbevisst, demokratisk anlagt og virker smart, sier hun.

Klare krav

Ved å love fortsatt stabilitet i Russland fikk Putin offisielt 63,6 prosent av stemmene i presidentvalget i mars. Takket være høye oljepriser har russerne opplevd at gjennomsnittsinntekten er tidoblet fra 2000 til 2011.

Putin har også gjenopprettet en ære og stolthet som for mange russere gikk tapt under Boris Jeltsins kaos på 1990-tallet.

Mange opplever likevel en politisk stagnasjon i det faktum at Putin nå igjen inntar presidentstolen. Økonomien må dessuten bli mindre avhengig av olje og gass, påpeker analytikere.

Opposisjonen krever frie og rettferdige valg, kamp mot korrupsjon og et rettsapparat som er til å stole på. Det har verken Putin eller Medvedev kunnet sørge for de siste tolv årene.

Grasrotbevegelse

Demonstrantene har allerede oppnådd et åpnere politisk debattklima i kjølvannet av sine protester. Medvedev og Putin har dessuten bestemt at det skal bli enklere å registrere politiske partier og at guvernører igjen skal velges direkte av folket.

Men tidligere visestatsminister og nå opposisjonsleder Boris Nemtsov mener slike guvernørvalg bare er et tomt skall, fordi Kreml vil ha stor kontroll over hvem som får stille til valg.

– Navnet er det samme, men dette blir ikke ordentlige valg, sier han til Reuters.

Nemtsov får støtte fra Nikolaj Petrov ved Carnegie-senteret i Moskva. Han mener reformen er så utvannet at maktstrukturene ikke trenger å frykte noen konkurranse, melder nyhetsbyrået DPA.

Protestbevegelsen har også skapt en helt ny grasrotbevegelse i Russland, i form av politisk engasjerte studenter, bloggere og aktivister. Mange av dem har også meldt seg som valgobservatører, både i presidentvalget og i påfølgende lokalvalg. (ANB-NTB)