Vever den palestinske drømmen

Alt i 1961 startet Yasser Hirbawi produksjonen av det som skulle bli et symbol for opprørske ungdommer, demonstranter og solidaritetsgrupper verden over.

Keffiyeh hadde rett nok vært båret av arabiske og kurdiske menn i århundrer som beskyttelse mot stekende sol og ørkensand.

På 1930-tallet ble de kvadratiske skjerfene symbol for palestinsk nasjonalisme under opprøret mot kolonistyre. Men da PLO ble dannet i 1964 og Yasser Arafat entret scenen iført sin svarthvite hodepryd, fikk den raskt ikonstatus.

Sterkt symbol

Skjerfet er siden båret av både konger og presidenter, politikere og krigere, unge og gamle som ønsker å vise sitt politiske ståsted og engasjement.

– Det har alltid vært et symbol for oss, et symbol for det vi drømmer om, forteller Izzat Hirbawi, den ene av tre brødre som i dag holder vevstolene i gang i fabrikken i Hebron.

I dag er de alene om å produsere palestinaskjerf i de palestinske områdene. Hvor lenge de holder ut, er høyst usikkert.

Billigskjerf fra Kina

Lyset i det store kjellerlokalet er svakt, støyen er øredøvende, og det er umulig å føre en samtale. På rekke og rad står de maskinelle vevstolene der, de fleste av dem nedstøvede og ubrukte.

Oslo-avtalen om palestinsk selvstyre fra 1993 ble nesten kroken på døra for Hirbawi-fabrikken, ren trass gjør at lokalet ikke er ryddet for lengst.

– Lederne i Ramallah åpnet for import fra utlandet, men de tenkte ikke på oss. Nå oversvømmes vi av billige kinesiske skjerf av elendig kvalitet som selges for halvparten av den prisen vi må ta, forteller Abd al–Azim Hirbawi.

– Den palestinske selvstyremyndigheten kjøper ikke engang fra oss. Når de får gjester, deler de ut kinesiske skjerf, føyer broren Izzat til.

Stadig færre

83 år gamle Yasser Hirbawi er fortsatt innom fabrikken rett som det er, for å overvåke livsverket og holde et våkent øye med sønnene.

Produksjonen, som under den første intifadaen var oppe i 200.000 skjerf i året, er nå falt til rundt 60.000.

En gang jobbet det 24 menn der, mens nærmere 100 kvinner klargjorde og pakket skjerf hjemmefra. I dag har brødrene bare én ansatt tilbake.

Palestinske ungdommer bruker hårgelé og ikke skjerf, sukker Izzat.

Made in Palestine

I håp om å lokke palestinske kvinner til å gå med skjerf, satser fabrikken nå på nye og friskere farger og mønstre.

Busslaster med turister og aktivister gir også kjærkomment salg, og det samme gjør i økende grad bestillinger fra utlandet via internett.

– Vi selger alt vi lager, og gir ikke opp. Det er heldigvis mange som setter pris på merkelappen «Made in Palestine», smiler Izzat Hirbawi. (ANB–NTB)