Myk landing på Mars

Nå starter jakten etter tegn til liv på den røde planeten.

– Vi har landet på Mars. Herregud! var beskjeden fra den amerikanske romfartsadministrasjonen NASAs Jet Propulsion Laboratory (JPL), da landingen ble bekreftet mandag morgen. Så brøt jubelen løs i kontrollrommet i Los Angeles, skriver nyhetsbyrået AFP.

Etter ti års hardt arbeid og en tur på over en halv milliard kilometer, landet den lille nysgjerrigperen fra jorda på den røde planeten. Det betegnes som et gjennombrudd i letingen etter tegn til liv i verdensrommet.

Farlig landing

Den kompliserte landingen skjedde som planlagt litt etter klokken 7.30 norsk tid. Da hadde ingeniører og vitenskapsmenn i JPL nervøst bitt negler i «sju fryktelige minutter», som er hvordan NASA selv beskriver landingen.

– En bragd, sier astrobiolog Hans Amundsen til NTB.

Han forklarer at kombinasjonen tynn atmosfære og ganske høy tyngdekraft betød at Mars-kjøretøyet ville falle i to ganger lydens hastighet. Dette løste ingeniørene ved å konstruere en plattformlignende kran som holdt seg svevende og bremset farten ved hjelp av åtte rakettmotorer.

Med kjøretøyet hengende i kabler under seg kunne så kranen pent senke roboten på bakken. Og kablene sørget roveren selv for å kutte straks den hadde fast marsgrunn under hjulene.

Jubel i taket

Like etter mottok NASA de første bildene av Mars-overflaten tatt av Curiosity.

– Jeg kan ikke fatte det, dette er utrolig, sa Allen Chen til nyhetsbyrået Reuters. Han er nestleder for gruppen som har jobbet med Curiositys nedstigning og landing.

Hos JPL ble det delt ut Mars-sjokolader til alle ansatte. På pressekonferansen møtte medarbeiderne kledd i T-skjorter med «5. august» på brystet, og ropte slagord mens de viftet med små, amerikanske flagg.

Selv presidenten hyllet JPL-medarbeiderne, og framholdt at USA har skapt historie med Mars-landingen.

– Curiositys vellykkede landing på Mars er en enestående teknologisk bragd vil forbli en kilde til nasjonal stolthet i lang tid, sa Barack Obama.

Liv der ute?

Curiosity er på størrelse med en småbil, men betydelig dyrere: Det har kostet rundt 15 milliarder kroner å bygge roveren og sende den til Mars.

Arbeidet for roveren begynte umiddelbart. Selve landingsstedet, Gale-krateret på planetens nordlige halvkule, skal undersøkes først. Stedet er valgt fordi det er flatt, men omgitt av bratte sider der ulike geologiske lag ligger fremme i dagen.

Håpet er å finne svaret på hvordan den røde planeten utviklet seg, og hva som skjedde med vannet som en gang fantes i store mengder på overflaten. Fra studier her på jorda vet vi at der det er vann, fins det også liv, i det minste i form av mikroorganismer.

I to år framover skal Curiosity søke etter spor av slike ørsmå livsformer på Mars, enten det nå dreier seg om organismer som ennå lever, eller som for lengst er dødd ut. Direktør for NASAs Mars-program, Doug McCuistion, har kalt Curiosity «helt nødvendig» for å finne ut om jordboere er alene her i universet. Før landingen mandag morgen, sa han spent:

– Hvis vi lykkes, så vil det være en av de største bragdene i romforskning noensinne. (ANB-NTB)