54 år med fest og moro

Slagerfestivalens historie er like mye en historie om glitter og stas, som om musikk. Men starten var sped.

Bare sju land fra Mellom-Europa deltok med to sangbidrag hver i sveitsiske Lugano i premiereåret 1956. Lys Assia fra vertsnasjonen gikk til topps med melodien «Refrain» etter hemmelig omstemming. Danmark debuterte i 1957 og Sverige i 1958. Fra 1960 var Norge med, og slik har det gått siden:

1960:
Finalen gikk i London. Nora Brockstedt sang uforglemmelige «Voi voi» inn til en respektabel 4. plass.

1961:
Cannes er finaleby for andre gang. Nora Brockstedt leverte nok en gang Norges bidrag, men «Sommer i Palma» ble ikke bedre enn nummer sju.

1962:
Inger Jacobsen sang «Kom sol, kom regn» i 1962, men imponerte ikke mange og endte på en beskjeden 10. plass.

1963:
Anita Thallaug havnet sist i London med null poeng for «Solhverv», mens Danmarks Grethe og Jørgen Ingmann vant med sin «Dansevise».

1964:
Arne Bendiksens «Spiral» ble nummer åtte i Danmark

1965:
Luxemburg vant for andre gang. France Gall sang «Poupee de cire, poupee de son», som var skrevet av Serge Gainsbourg, mannen bak den erotiske skandalesangen «Je t'aime». Kirsti Sparboes «Karusell» ble nummer 13.

1966:
I Luxemburg visste Åse Kleveland om en gammel mann og sang med sin mørke stemme Norge inn til en sterk 3. plass med melodien «Intet er nytt under solen».

1967:
I Wien entret britiske Sandie Shaw scenen barfot, og tok førsteplassen med kjempeslageren «Puppet On A String.» Kirsti Sparboe beholdt skoene på og klarte bare 14. plass med «Dukkemann».

1968: I Royal Albert Hall i London sikret Wenche Myhre tysk 6. plass med «Ein hoch der Liebe», mens Odd Børres «Stress» ikke sjarmerte juryen (13. plass)

1969:
I Madrid ble det hele fire vinnere: Vertsnasjonen, Storbritannia, samt gull-grossistene Nederland og Frankrike. Lulus «Boom bang a bang» sitter ennå på manges lepper, mens Kirsti Sparboes «Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli.» bare ble nummer 16.

1970:
Ingen nordiske land deltok i Amsterdam etter protest mot den firedobbelte førsteplassen året før.

1971:
15 år gamle Hanne Krogh debuterte i melodifestivalen med en svak 17. og nest sisteplass med «Lykken er».

1972:
Grethe Kausland og Benny Borgs «Småting» ble noen numre for små og endte på 14. plass.

1973:
Bendik Singers klinte til med en god 7. plass. Dette året ble svenskene nummer fem med gruppen Malta som måtte skifte navn til Nova for ikke å forveksles med øystaten Malta, som for sikkerhets skyld ikke deltok.

1974:
ABBA innfridde favorittstemplet med sin legendariske «Waterloo». I sine spektakulære og fargesprakende klær sørget de for svenskenes første seier i den europeiske melodifestivalen og innledet dermed sin suksessrike internasjonale karriere. Anne Karine Strøm & Bendik Singers endte på 14. plass med «The First Day Of Love».

1975:
I Stockholm ble dagens poengsystem innført, og den nederlandske gruppen Teach-In vant med den fengende «Ding-a-dong». Ellen Nikolaysen endte nest sist (18. plass) med «Touch my life with summer».

1976:
I Haag var det duket for nok en kanonseier da «Brotherhood of Man» gikk til topps med kjempeslageren «Save Your Kisses For Me». Norges representant var nok en gang Anne-Karine Strøm, men «Mata Hari» ga oss enda en nest sisteplass (nummer 17).

1977:
Anita Skorgan leverte sin første opptreden i melodifestivalen, men «Casanova» ble bare nummer 14.

1978:
Jahn Teigen dro nesten i stykker bukseselene, tok sitt berømte splitthopp og gaulte «Mil etter mil» til null poeng. Likevel er kanskje dette det norske bidraget som huskes aller best. Israel vant i Paris, med «A-Ba-Ni-Bi».

1979:
Da finalen kom til Jerusalem, var det hjemmefavorittene Milk & Honey som tok hjem seieren med slageren «Hallelujah». Anita Skorgan prøvde seg igjen, men ble bare nummer 11 med «Oliver».

1980:
Den irske ballademakeren Johnny Logan vant for første gang; med balladen «What's Another Year». Sverre Kjeldsberg sang «&joik har større kraft enn krutt», mens Mattis Hætta fulgte opp med samiske toner i det norske bidraget «Samiid ædnan»: Skuffende 16. plass og bare 15 poeng.

1981:
Finn Kalvik smilte pent, men det hjalp så lite. «Aldri i livet» ga Norge en ny nullpoenger.

1982:
Tyske Nicole tok en brakseier med melodiøse «Ein bisschen frieden». Jahn Teigen var tilbake, denne gang sammen med kona Anita Skorgan og låten «Adieu» (12. plass).

1983:
Nok en gang slagerveteranen Jahn Teigen. «Do Re Mi» havnet på en hederlig 9. plass i München.

1984:
De kjekke svenske gutta i Herreys gikk til topps med sine «gyllene skor» og melodien «Diggi-loo diggiley». Med tøyremser i håret og heftige stavtak, endte Dollie de Luxe på 17. plass med «Lenge leve livet.»

1985:
Lill Lindfors «mistet» kjolen under direktesendingen i Göteborg. Best husker vi likevel Bobbysocks med Hanne Krogh og Elisabeth Andreasson som lot det svinge. Etter hele åtte 12-ere, tok de hjem Norges første MGP-seier med «La det swinge».

1986:
I Grieghallen i Bergen vant søte Sandra Kim overlegent. Jenta sa hun var 15, men var egentlig to år yngre da hun med «J'aime la vie» sikret Belgias første og hittil eneste MGP-seier. Ketil Stokkan sang «Romeo» på hjemmebane, men det ble bare 12. plass.

1987:
Kate Gulbrandsen sang den følelsesladde melodien «Mitt liv», og det holdt til 9. plass.

1988:
Karoline Krüger ga Norge en sterk 5. plass med «For vår jord». Den kommende verdensstjernen, kanadiske Céline Dion, sørget for sveitsisk seier.

1989:
Tilbake i Sveits, der det hele begynte, endte Britt Synnøve Johansen på 17. plass med «Venners nærhet».

1990:
Ketil Stokkan lyktes ikke med «Brandenburger Tor» og delte sisteplassen med Finland.

1991:
Med like mange 12-ere, men flere tipoengere enn Frankrikes Amina, vant Carola i Roma med «Fångad av en stormvind». Hanne Krogh prøvde seg med Just 4 Fun, men det ble lite moro med «Mrs Thompson» (17. plass).

1992:
Nok en nedtur for Norge: Merete Trøan hadde «Visjoner», men endte på 18. plass.

1993:
Silje Vige med sin spede stemme sendt Norge tilbake med en sterk og følelsesladd framføring av «Alle mine tanker» (5. plass).

1994:
Tilbake i Dublin sørget Paul Harrington og Charlie McGettigan for tredje seier til Irland på rad. Svorske «Bettan» og fløtepus Jan Werner Danielsen sang den pompøse balladen «Duett» og tok en fin 6. plass.

1995:
Ti år etter seieren i Göteborg ble endelig Irlands seiersrekke brutt, men det måtte irske toner til da Rolf Løvlands prosjekt Secret Garden ga Norge en ny triumf med «Nocturne». Bare 25 ord gjorde imidlertid mange svensker opprørt, og smålige «søta bror» ga Norge null poeng – til tross fra at svenske Åsa Jinder var med i Secret Garden!

1996:
«Bettan» nok en gang, og nå som en god nummer to i Oslo Spektrum med «I evighet».

1997:
Etter opptur følger nedtur. Tor Endresens «San Fransisco» sendte Norge til bunns igjen med null poeng.

1998:
I Birmingham vant israelske Diva med discolåten «Dana International». Lars A. Fredriksens poplåt «Alltid sommer» kom på en brukbar 7. plass.

1999:
Det hjalp ikke med indianermaling, Stig van Eijk ble bare nummer 14 med «Living my life without you».

2000:
Danmarks hyggelige Olsen Brothers gikk rett til topps i Globen i Stockholm. Jørgen og Niels Olsen fikk hele Europa med på kjærlighetens vinger i «Fly On The Wings Of Love». «My Heart Goes Boom» med gruppa Charmed nådde ikke opp (11. plass).

2001:
Enda verre skulle det bli, sett med norske øyne. Foran 35.000 tilskuere i Parken i København var det estisk gospeldisco som gjaldt, mens stakkars Haldor Lægreid virkelig ble «On My Own» og sendte Norge hodestups ut av det gode slagerselskapet.

2002:
I Tallin sørget latviske Marie N med låten «I Wanna» for at finalen i 2003 også går i Baltikum.

2003:
SFO-onkel Jostein Hasselgård forsvarte Norges ære i Riga med balladen «I’m Not Afraid To Move On», som sikret en imponerende fjerdeplass. Vakre Sertab Erener sikret tyrkisk seier.

2004:
Knut Anders Sørum reiser til Istanbul med svensk låtskriverhjelp, og blir historisk ved å gi Norge nok en sisteplass – med fattige tre poeng&

2005:
Østfoldrockerne Wig Wag skaper furore når de drar til Ukrainas hovedstad Kiev, med sin heavy-revolusjon og show på og utenfor scenen. Men det blir bare 9. plass for «In My Dreams», som var en av ekspertenes favoritter.

2006:
Den blonde bergensjenta Christine Gulbrandsen drar til Hellas’ hovedstad Aten med den lyriske sangen «Alvedansen». Likevel blir det nok en 14. plass, og Norge må igjen gjennom semifinale påfølgende år. I andre enden av skjønnhetsskalaen sjokkerte monsterrockerne Lordi med å ta finnenes første seier noensinne med «Hard Rock Hallelujah».

2007:
Guri Schanke vinner første delfinalen i Alta, og deretter finalen i Oslo spektrum. Dermed ble det «Ven A Bailar Conmigo» som representerte Norge i semfinalen i Helsingfors 10. mai. Der ble Norgs skuffende utslått i semifinalen. Vinner av finalen ble serbiske Marija Serifovic med låten «Molitva».

2008:
Med den Mira Craig-skrevne låten «Hold om be strong» vant Maria Haukaas Storeng den norske finalen og fikk meget gode skussmål foran den internasjonale finalen i Beograd. Senja-jenta innfridde og sørget for at Norge for niende gang var inne blant de fem beste i konkurransen. Den endte med femteplass. Finalevinner ble russiske Dima Bilan med låten «Believe».

2009:
Med bidraget «Fairytale» suste Alexander Rybak og dansegruppa Frikar gjennom den hjemlige semifinalen og finalen - og gjorde også rent bord i Moskva. Rybak plukket med seg utrolige 18 12-poengere og satte ny Grand Prix-rekord. Norge vant den internasjonale finalen for tredje gang.

2010:
Didrik Solli-Tangen vant norske TV-seeres hjerter med "My heart is yours" - og stakk av med retten til å representere Norge i den internasjonale finalen på hjemmebane i Telenor Arena. Der måtte telemarkingen nøye seg med en beskjeden 20. plass. Tyske Lena Meyer-Landrut sørget for tysk seier.

2011:
Med afrikanske rytmer gikk Stella Mwangi til topps i den norske finalen og sikret seg billett til den internasjonale Grand Prix-festen i Tyskland. I Düsseldorf ble nedturen enorm da Norge ikke klarte å kvalifisere seg for den store finalen. Aserbajdsjan gikk til slutt helt til topps.

(ANB)