LO-leder Roar Flåthen og LO Stat-leder Tone Rønoldtangen er ikke fornøyd med at de måtte streike i år. Foto: Terje Pedersen, ANB

Flåthen varsler oppvask

LO-leder Roar Flåthen slår fast at regjeringen kunne ha unngått storstreiken dersom den hadde opptrådt mindre stivbeint.
Bjørn Erik Dahl
Bjørn Erik Dahl, ANB Profil E-post
Publisert 12.06.2012 kl 17:48 Oppdatert 12.06.2012 kl 17:54

Tips en venn på e-post:

www.austagderblad.no Se alle stillinger (1)



LO-leder Roar Flåthen tok for seg forviklingene under årets lønnsoppgjør da han talte til LOs representantskapsmøte i Folkets Hus i Oslo tirsdag. Foto: Terje Pedersen, ANB

Fakta om frontfagsmodellen

  • Frontfagsmodellen innebærer at den konkurranseutsatte industrien forhandler først og legger rammene for hva andre grupper kan få senere i lønnsoppgjørene. De siste ti årene har modellen ført til en relativt lik lønnsutvikling for både industrien, staten og kommunene. Kjøpekraftsforbedringen i Norge i dette århundret har for øvrig passert 30 prosent.
  • Den utvidede frontfagsmodellen innebærer at når lønnsveksten i offentlig sektor skal forhandles fram, er det lønnsveksten til både arbeiderne og funksjonærene i frontfaget som skal telle med. Mye av debatten rundt frontfaget de siste årene har dreid seg om at funksjonærene sitter igjen med mer enn den opprinnelige rammen fra frontfaget når høstens lokale forhandlinger er unnagjort.
  • En av hovedårsakene til at staten gikk i streik i år, var at regjeringen forventet en lavere lønnsvekst i frontfaget når man også tar med de kommende lokale forhandlingene, enn nær sagt de fleste andre forventet. Derfor har arbeidstakerne i år fått inn en klausul som sier at det industrien får i lønnsvekst til høsten, skal også de offentlig ansatte nyte godt av til mellomoppgjøret neste vår. (ANB)

– Tilbudet i staten var så lavt at det var egnet til å provosere. De viste liten vilje til å bevege seg fra det opprinnelige tilbudet, slår LO-leder Roar Flåthen fast overfor Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

– I år fikk vi en konflikt der det kanskje ikke var mest sannsynlig at vi skulle få det. Men det ble altså konflikt i staten, med en følgekonflikt i kommunene fordi det ikke ble vist vilje til forhandlinger fra arbeidsgiver, sa LO-leder Roar Flåthen til LOs representantskap i Folkets Hus i Oslo tirsdag.

Storkonflikten, også i tariffområdet Oslo kommune, var et faktum. Kunne dette vært unngått? Var dette nødvendig da? Kan man streike med en rødgrønn regjering? Disse spørsmålene får Roar Flåthen fra mange hold om dagen.

Ikke noe klippekort

– Selvsagt kan man streike, uansett hvem som sitter i regjering. Ingen har noe klippekort i LO, og det er det viktig å vise. Personlig, og det legger jeg heller ikke skjul på overfor Jens, mener jeg at streiken i staten kunne vært unngått. Det var noe som ikke gikk som det skulle. Det skal vi snakke mer om senere, sa Flåthen megetsigende til humring i salen.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har da også innkalt partene til et møte tidlig på høsten for å diskutere hva som gikk galt under årets oppgjør. Der vil han få klar beskjed fra LO om at det ikke skal tukles med måten man lenge har organisert norske lønnsoppgjør på.

Overfor ANB er Roar Flåthen meget klar på at frontfagsmodellen, som styrer mye av den norske lønnsdannelsen, ikke under noen omstendigheter skal svekkes. Enkelte mener at det frontfaget i industrien oppnår, skal være et tak og ikke en fasit på hva alle skal ha. Andre igjen mener at utdanningsgruppene ikke skal måtte la seg diktere av hva industrien får, men gjerne kan få mer.

Utvidet modell

– Dersom frontfaget skal ha legitimitet, så må andre grupper som kommer etter få med seg den samme lønnsutviklingen som i frontfaget. Det er utrolig viktig. Da blir gjerne det en diskusjon om frontfaget bare er arbeiderne, eller også inkluderer funksjonærene. For staten er det veldig vanskelig å ikke skulle inkludere lønnsutviklingen til også funksjonærene i industrien. Ser man historisk på det, har staten kommet godt ut med en slik utvidet frontfagsmodell, med en parallell lønnsutvikling i mange år, sier Flåthen.

– Det er en ting som står helt klart for meg, og som blir vårt klare budskap på møtet med Jens, og det er at frontfaget som modell står seg. Den skal vi videreføre, og frontfaget skal ikke diskuteres på arbeidsgivernes premisser. Vi skal heller styrke frontfaget, for det er vårt verktøy for å samordne lønnsdannelsen, slår Flåthen fast.

– Frontfaget er en fordel også for gruppene som kommer etter, og for offentlig sektor, som kan dra nytte av lønnsreferansen fra frontfaget. Da kan også de være med på den produktivitetsutviklingen som finner sted i industrien, sier LO-lederen.

Vil rydde opp

Også Fagforbundets mektige leder Jan Davidsen er opptatt av å rydde opp etter streikekaoset. Han mener årets oppgjør ikke hørte hjemme hos meklingsmannen i det hele tatt. Også han er opptatt av at regjeringen får klar beskjed om at den utvidede frontfagsmodellen skal gjelde.

– Det er viktig at vi borer i dette, og vi må ikke glemme at resultatene fra frontfaget de siste 20 årene har vært veldig bra. Det har sørget for at vi har den økonomiske utviklingen under kontroll, med god fordeling og arbeidsmarkedstiltak innen alt mulig fra pensjon og permisjoner til etter- og videreutdanning. Ikke minst har det vært en veldig lik lønnsutvikling for de store gruppene, sier Davidsen til ANB.

LO Stat-leder Tone Rønoldtangen slo etter konfliktens slutt fast at de gikk til streik fordi de følte at regjeringen satte bruken av frontfagsmodellen i offentlig sektor i spill.

– Vi mener at denne modellen er viktig for landet, og den har sørget for at vi har hatt jevn lønnsutvikling de siste ti årene. Når vi har kunnet sammenligne oss med både industriarbeiderne og funksjonærene i industrien, så har det medført en god lønnsutvikling også i offentlig sektor, sier Rønoldtangen. (ANB)