– Musikk reparerer sjelen

Det sa festivalsjef Per Erik Kise Larsen under kammermusikkfestens åpningskonsert i Risør kirke tirsdag kveld.

– Musikken gir oss vår livskondisjon tilbake, sa festivalsjefen, som bare blir kalt Pelle av venner, og fortsatte til spredt humring fra salen:

– Kanskje er det derfor så mange klager over at det først og fremst er eldre folk som befinner seg på klassiske konserter.

Ikke tilfeldig

Og ifølge årets offisielle festivalåpner Erik Fossnes Hansen, er det ingenting i denne verden som er helt tilfeldig, heller ikke at kammermusikkens festivalpublikum kan kalles for godt voksne.

– I det store persepektivet virker ting ganske tilfeldig, men vi opplever det allikevel ikke slik, sier Hansen og spør seg videre:

– Hvorfor er akkurat jeg her nå, hvorfor er du her nå, hvorfor befinner kammermusikkfesten seg akkurat i Risør?

Hansen setter videre begrepet hensikt opp mot begrepet om tilfeldighet. – Ting er her nå, fordi noen har hatt en hensikt, sier han til et ettertenksomt og lyttende publikum.

Øret er åpent

– Øret er alltid åpent. Vi kan ikke lukke det som øyet, fortsetter Fossnes Hansen. I talen sin påpeker han at mennesket, fra det fødes til det dør, er omgitt av lyd. Nesten uforskammet mye lyd ifølge forfatteren.

– Men noen lyder er ikke bare lyder, noen lyder gir mening. Slik er det med musikken, musikken vil oss noe, understreker han og fortsetter å snakke om musikkens følelsesinnhold, og om hvordan musikk bærer i følelser som sorg, smerte og glede.

Handler om å lytte

Kunstnerisk leder for kammerfesten Lars Anders Tomter ser seg enig.

– Man må sitte stille og lytte, sier han.

Tomter forteller at han pleier å råde mennesker som er interessert i å bli bedre kjent med klassiske musikk, å høre på det samme stykke tre ganger.

– Den tredje gange vil du høre så mye mer, forklarer han.

Tomter klarer allikevel ikke svare på hvilket av de fire stykkene som ble spilte inne i kirken, han likte best.

– Det blir som å spørre meg hva jeg likte best av forrett, middag og dessert. Det kan ikke sammenlignes, sier Tomter.

Fest i kunstparken

Etter åpningskonserten i Risør kirke var det duket for fest i Kunstparken. Der holdt ordfører i Risør kommune Per Kristian Lunden en tale til menneskemengden som hadde møtt opp for å dele mat og god vin.

– I disse dager når risørfolk sitt høydepunkt når det kommer til å leve på verdens beste sted, sa Lunden.

Han fortalte kammerfestdeltagerne at de tilføyer er positiv dimensjon til byen og han takket for at de er med på å utvide “ånden” i byen. Etter at ordføreren hadde sagt noen ord, kom festivalsjef Larsen til ordet igjen. Han takket de rundt hundre og femti frivillige festivalmedarbeiderne for deres iherdige innsats som lederne for festivalen kan regne med år etter år. Deretter ga Larsen både ordføreren og fylkesordførereren hvert sitt grafiske trykk som takk. Trykket er laget av kunsteneren Håvar Vikhagen. Så var det tid for maten til Arfinn Strand og co.

Om repertoaret

Ifølge en journalist fra Agderposten, som nå har deltatt på festivalen siden 1992, har kammermusikkfestens repertoar blitt mer eksperimentelt og moderne med årene. En annen mann, som vil være anonym, sier han ønsket å høre mer av de helt store komponistene som Beethoven, Mozart og Hayden. Men Vigdis Tobaissen, en risørkvinne med lang farstid fra festivalen, er ikke enig i det.

– Det er utfordrene å høre på moderne stykker, men den utfordringen er bra for oss, sier hun.

Tobiassen har selv utdannelse i klassisk musikk og syntes at de moderne innslagene er nesten enda mer spennende å lytte til.

– Det bryter mer med forventingene, og jeg liker overraskelser, sier hun. Spesielt godt liker hun at repertoaret nå dreier seg rundt et tema.

– Da får hver festival en helt egen karakter, sier Tobiassen.

I matkøen matkøen befinner undertegnede seg (tilfeldigvis) ved siden av dirigent Christian Eggen. På spørsmål om hvilket stykke fra åpningskonserten han likte best, så svarer han:

– Vet du hva, i dag var det Beethoven-stykket jeg syntes var mest spennende.

Beethoven-stykket som ble spilt i kirken en times tid tidligere, ble utført av Ian Bostridge, en britisk tenor med doktorgrad i historie. Stykket, ved navn “An die ferne Geliebte” er en del av den store romantiske tradisjonen med såkalte “sangsykluser”. I dette tilfellet har enten Beethoven enten tatt utangspunkt i teksten og så skrevet stykket, eller så har han bestilt teksten fra dikteren Aloys Jeitteles, og komponert musikken. Teksten gir uttrykk for lengsel etter “den andre”, en lengsel som er veldig voldsom og intens.

– Jeg tror Beethoven hadde kjærlighetssorg når han lagde denne, sier Eggen.

Godt voksne mennesker

Ved siden av dirigent Eggen, står kona til Lars Anders Tomter, Marianne Lund. Lund tror at en av årsakene til at publikum på kammermusikkfestivalen er “godt voksne”, skyldes at folk ikke lenger har småbarn.

– Det er klart man er mer åpen og mottagelig for inntrykk når barna er ute av huset, sier hun og legger til:

– Og selvfølgelig er det er poeng at de som kom hit i 1991, hadde det så fint, at de har fortsatt med å komme helt frem til i dag.