Utsikten borettslag tar utsikten fra naboene?

Det er eieren av Grønningveien 1, Kari Vederhus, som nå krever at den reguleringsplanen som ble vedtatt for området, blir beholdt. Dette fordi borettslaget har søkt om å få den endret. Slik byggingen nå ønskes gjennomført, vil nemlig byggtrinn 2 komme så høyt at det kommer midt i utsiktssektoren fra huset og uteplassen.

Dårlig informasjon

Eieren har i brev til kommunen klart sagt i fra hva hun mener om de endringene som nå ønskes gjennomført : ”Den utsikten ”Utsikten borettslag” selger i tomillionersklassen i et opprinnelig friområde, tar de fra oss.”

I forbindelse med denne saken, opplyser Kari Vederhus at det har vært for dårlig informasjon. Blant annet viser hun til brev til arkitektfirmaet PV Arkitekter, som ikke er blitt besvart.

I terrenget

I den opprinnelige reguleringsplanen for området heter det at bebyggelsen i størst mulig grad skal legges ned i terrenget. Det heter også at gesimshøyden skal være på inntil 9,5 meter og at bygget skal ha flatt tak og være horisontalforskjøvet med maksimum 3 etasjer. I følge den samme planen skal også boligblokken som Utsikten borettslag ønsker å oppføre, ligge med kortsiden mot Grønningveien 1.

Flere endringer

Søknaden som nå foreligger fra borettslaget innebærer imidlertid flere endringer i forhold til tidligere opplysninger. Bygningskroppen er endret, etasjeantallet er økt fra 3 til 4, gesimshøyden er utvidet til inntil 12,5 meter, lengden på den øverste takflaten er økt og hele bygget er foreslått dreid på tomta.

Advokat Øyvind Aakerøy, som er engasjert av Kari Vederhus, mener endringene det nå søkes om er så omfattende at kommunen ikke kan imøtekomme disse ved å gi dispensasjon fra planen, eventuelt foreta en ”mindre vesentlig” endring uten å gå veien om ny behandling av selve planen.

Fullstendig vurdering

Dersom så allikevel kommer til å skje, krever advokat Aakerøy at kommunen foretar en fullstendig vurdering av byggets plassering og, ikke minst, høydeplassering. Dette for at det kan tilpasses terreng og eksisterende bebyggelse, for at utsikts og lysforhold kan bevares og fordi man må ta hensyn til naboer slik at de beholder eventuelt får tilsvarende kvaliteter.

Atskillig lavere

Advokat Øyvind Aakerøy sier i sitt brev til Risør kommune at eieren av Grønningveien 1 primært ikke ønsker at kommunen skal gi dispensasjon fra den opprinnelige reguleringsplanen. Dermed må borettslaget gjennomføre byggetrinn 2 i tråd med det som var den opprinnelige planen. På den annen side; skulle kommunen imøtekomme søknaden fra borettslaget helt eller delvis, må selve bygget bli høydeplassert atskillig lavere enn slik det er plassert i dag.

–Dreiningen influerer

på utsiktssektoren

”Dreiningen vav prosjektet vil kreve en dispensasjonssøknad på grunn av en mindre overskridelse av byggegrensen mot nord og vest. Denne dreiningen vil influere på siktsektoren fra nevnte nabo, men e r også helt avgjørende for å lunne bygge salgbare leiligheter på denne tomta”.

Dette skriver PV Arkitekter, men om de bekrefter at siktsektoren begrenses, mener firmaet fortsatt at dette ikke gjelder utsikten. Samtidig hevder nemlig arkitektfirmaet i sitt brev til Risør kommune at omsøkt økning av etasjetall og derav økning av totalhøyden samt forlengelse av øvre taknivå ikke har noen innvirkning på utsikten i forhold til Kari Vederhus.

PV Arkitekter mener også endringen av prosjektet vil være bedre tilpasset allmennheten.

Videre henviser PV arkitekter til detaljprosjekteringen som viser at øvre gesims kan senkes med 1 meter. I tillegg vil vegetasjonen på kollen i sydvest bli tynnet. Dette vil, mener arkitektfirmaet, gi et økt utsyn fra Grønningveien.

”Vi har etter beste evne vurdert effekten av den omsøkte dreiningen av prosjektet. Vi tror ikke det er mulig å bygge bruk boliger i Iversklova uten å vende bebyggelsen noe bort fra den høye kolen mot vest ”, heter det blant annet i brevet og fortsetter: ”Som nevnt er det kun denne dreiningen som har noe betydning for utsikt fra naboen, og vi er som nevnt innstilt på å senke bygningen så mye som mulig.”

PV Arkitekter, mener også at de verken har feilinformert naboene eller behandlet noen dårlig. Det pekes også på at stedet der det nye borettslaget skal bygges er regulert til boliger, og ikke er et friområde. ”Det er politikerne som må avveie gevinsten i prosjektet i forhold til de begrensninger som eventuelt påføres en nabo”, står det også å pese i brevet fra arkitektfirmaet.