Småsnacks på Sagjordet

Hummeren Reidar og forskeren Hartvig var der, likeså 149 av Reidars artsfrender samt representanter fra Fiskeridirektoratet og den marinbiologiske stasjonen i Flødevigen. Glemmes må heller ikke den småagressive mini-hummerens gudfar, nemlig Risørs næringssjef Reidar Grøsle!

Hybelhus for hummer

Scenen utspilte seg på Sagjordet. Der var Niva-forskeren Hartvig Christie samt forskerkolleger fra Flødevigen i full gang med å laste ombord dykkerutstyr og hummeryngel i to lettbåter. De 150 hummerkrabatene, bare få måneder gamle, skulle kort tid etter få hvert sitt rom i et spesialdesignet ”hybelhus” for hummer. Et sted med gode oppvekstvilkår, i følge forskeren og Reef Systems, som står bak det patenterte bosystemet.

På havbunnen

Forskerne hadde dagen i forveien vært ute med den første hybelsøkende småhummeren. 150 eksemplarer var gitt hvert sitt rom på ti meters dyp under noen av Risør Skjellmottaks anlegg i Nordfjorden. Der skal de nå bo, og nyttiggjøre seg diverse smågodt som faller fra blåskjellene som henger noen meter over deres husvære. De 150 hummerpodene vi fikk se skal få tilsvarende bomuligheter utenfor "dessertområdet". De må nøye seg med næring som finnes mellom to skjellanlegg..

Kontrollbesøk

De totalt trehundre hummerne skal nå få anledning til å utvikle seg i sin ”alene”-tilværelse. Det vil si; de må stadig påregne kontrollbesøk av ”hummerpappa” Hartvig. Han skal nemlig fotografere og måle og sjekke om vekstvilkårene er gode nok.

Hartvig Christies befatning med hummer er ikke av ny dato. Som forsker i NIVA har han vært svært opptatt av hvordan man kan optimalisere vekstforholdene for hummer. Ikke minst med tanke på fremtidig oppdrett. Forsøkene i Risør, nærmere bestemt i Nordfjorden, representerer derfor en slags prøvestein for hva som er mulig å få til dersom oppvekstvilkårene blir gode nok.

Hartvig Christie er for øvrig den første som har fått såkalt havbeitekonsesjon for hummeroppdrett i Region Sør. Hummeren som nå skal leve ut sin livslyst, så lenge det varer, er med andre ord bare som forsøksobjekter å regne.

Bukker under

–Hensikten med dette er å teste ut om hummeren kan utnytte nedfallet fra skjellanlegget, om hummerproduksjonen kan økes ved å tilby egnede habitater og om hummeren og andre organismer som lever på det såkalte revet kan bidra til å rense bunnen under anlegget, forklarer NIVA-forskeren, som også kan fortelle at havbeite innebærer at mange hummer bukker under.

–Det er grunn til å tro at de aller, aller fleste vil dø i løpet av vinteren, sier forskeren, uten at røsten blir sorgtung av den grunn. En viss desimering av antallet hører hjemme i det tøffe undergrunnsmiljøet på havbunnen. –Men neste vår skal vi sette ut flere hummer, og de tilhører samme generasjon som disse. Forskjellen er bare at de som tilbys hybel neste vår vil ha vokst seg enda litt større og sterkere, og står dermed kanskje enda bedre rustet til å takle tilværelsens mange utfordringer på bunnen, sier han.

Risørhummer

Nå kan det kanskje sies at de minihummerne som de siste dagene har fått sitt nye hjem i Nordfjorden har spesielle fortrinn. De er nemlig alle et resultat av Risørhummers innsats på samlivsfronten. I likhet med flesteparten av Risørs befolkning har de imidlertid blitt klekket i Arendal, om ikke på Sørlandet sykehus så i alle fall i Flødevigen på Hisøya.

–Grunnen til at vi samarbeider med Skagerrak Skjellmottak om dette prosjektet, er at det på Skagerrakkysten kan være konfliktfylt å kultivere bunnlevende organismer. Det er nok å nevne fiskerinteresser og rekreasjon i den forbindelsen, sier Christie. Som tilføyer: – Det vil derimot være mindre konfliktfylt å utnytte bunnen under allerede konsesjonsbelagte arealer som i dag er reservert for akvakultur i de frie vannmasser.

Roser

Havbeitekonsesjonæren og dykkeren Hartvig Christie er en smule friere i sitt valg av ord der vi møter ham og representantene fra Fiskeridirektoratet i Kristiansand, næringslivssjef Reidar Grøsle og Morten Homme fra Skagerrak Skjellmottak. Han roser nemlig samarbeidet med disse Risør Akvarium samt Forum Skagerrak. Det siste er et samarbeidsprosjekt mellom Skagerrakfylkene Vest Agder, Aust Agder, Telemark, Vestfold, Østfold, Nordjylland i Danmark samt Västra Götaland i Sverige. Målsettingen er å arbeide for bevaring av havområdet slik at det kan fungere best mulig som habitat for havorganismer.

–Dersom det vi holder på med her bidrar til å gjøre det enklere å starte med hummeroppdrett, eksempelvis som en del av blåskjelloppdrett, er mye vunnet. Dessuten vil prosjektet kunne gi som resultat at det kan være mulig å gi nedfiskede hummerområder et ekstra løft ved hjelp av kunstige rev. I Norge har man, når det gjelder kystens naturlige ressurser, hatt mest tradisjon på å høste, ikke på å så, sier Hartvig Christie.