Leseprosjekt i havn

Prosjektet ”Lesestimulering på gutters vis” startet i 2003. På grunn av veldig skjev kjønnsfordeling, 16 jenter og 48 gutter i klassetrinnet, ville skolen gi guttene en mulighet til å utvikle leseferdighetene sine tidligere. Foreldrene skulle spille en stor rolle.

– Vi fikk målkort vi skulle signere. Tre dager i uka i tre år har vi passet på at barna leste det de skulle, forteller Hjørdis Skarvang.

Gitt resultater

Ifølge foreldrene har fokuset på lesingen ført til resultater.

– Jeg merker forskjellen mellom Vetle og mine eldre barn. Han lærte å lese ett år tidligere enn de andre. Ungene i prosjektet får fortere begrep om bokstaver og grammatikk, forteller Skarvang videre.

Liv Jorunn Høiberg har vært prosjektets leder og forteller at fokuset på foreldrene er en veldig viktig faktor.

– Tidligere har de sittet på gjerdet, og når de nå kommer i aktivitet sammen med barna får det stor effekt for lesekunnskapen, sier hun.

Artig læring

Endre Flotve, Mikael Lyngaas, Vetle Skarvang og Viktor Ertsås Maas er litt uenig om hvor artig læringen har vært.

– Det er bedre enn vanlige timer i alle fall, sier de i kor, men virker ikke helt entusiastisk.

– Vi har lært å lese, men det er ikke alle bøkene som er gøye. Skulle ønske bøkene var litt mer interessante, gjerne om wrestling eller bryting, forteller Endre.

Hjørdis Skarvang tror stasjonenes korte konsentreringstid har mye å si for læringen.

– 45 minutter blir for lenge for barna. Når de har stasjoner oppholder de seg bare 12-13 minutter innen hvert felt, og dermed opprettholdes konsentrasjonen, sier hun.

Stasjonene

Gjennom de tre årene har klassene hatt seks stasjoner de har rullert mellom. Lesing, engelsk, spill, data, matematikk og norsk har de vært innom, og den lekpregede læringen har gjort innsatsen større.

– Data var gøy. Det minner litt om videospill, sier Endre og de andre guttene stemmer i.

– I prosjektet har vi prioritert lesing og skriving, det har blitt en veldig skolsk start. Med det mener jeg at elevene fort kommer inn i skolens hverdag. Likevel leker de fortsatt, de måler fotballbaner og bygger pyramider, forteller Høiberg.

Tiden framover

For de fire guttene er ikke stasjonslivet over enda. Også i fjerdeklasse skal de lære på denne måten. Og selv om prosjektet er avsluttet er ikke læringsmetoden lagt på hylla.

– Det blir spennende å se om resultatene holder seg. Målet var å minske forskjellen mellom gutter og jenter, noe vi har klart. Utfordringen er å holde på den gode tendensen, sier Liv Jorunn Høiberg.

Foreldre i fremtiden vil få tilbud om veiledning og minikurs av Høiberg.

– Foreldrene spiller som sagt en stor rolle. Men også det å kartlegge elevene for å individualisere læringen er viktig. Alle ligger ikke på samme nivå, derfor må noen ha mer hjelp og andre utfordringer enn andre, sier hun.

– Kartleggingen vil vi fortsette med, og læringsmetoden har vist seg såpass vellykket at vi viderefører den også, avslutter Høiberg.