Merkevarefri Møllafestival

Egentlig må den kunne beskrives som et prosjekt, Mølla festivalen. For dette er ingen striglet presentasjon av pop og rock, der merkevareprodusenter betaler dyrt for å flagge sine produkter, og merkeklær-kledd ungdom løper stresset fra scene til scene for å få med seg de rette konsertene.

Gradvis

Nei, under Møllafestivalen handler det om kun en scene, om det å skape en stemning på og rundt scenen og det handler om idealistiske mennesker som jobber på dugnad for å virkeliggjøre et helt unikt arrangement.

–Mange av dem som hjelper til her er engasjert ved de andre store festivalene. Men så kommer de til Gjerstad for å slappe av, høre musikk og hjelpe til. Betalingen de får er det å være her og bidra, sier Knut Magne, gjersdølen som nikker når vi karakteriser festivalen som organisk, og som er primus motor og selve bindleddet i alt som foregår. Og som, takket være hans egen innsats, og innsatsen fra alle dem som deler hans visjoner, gradvis ser drømmene bli realisert.

Magisk

For det han oppdaget når han arvet mølla var et bygg med nye muligheter, omgitt av et landskap, med et naturlig amfi, som egnet seg ypperlig i konsertsammenheng. Et landskap det snakkes om i musikk-kretser i utlandet. Når faklene tennes opp langs granstammene, da fremstår amfiet som så spennende, så magisk og trolsk at man nesten skulle tro det var bygget opp som en annen teaterkulisse.

–Vi er ti ulike nasjonaliteter her i år, forteller Knut Magne i det vi kaprer ham mens han vandrer rundt mellom kioskene og lydtårnet, bygget opp i tømmer, for å høre om alle har det bra. Rundt ham skjer det hele tiden noe. Noen legger ut presenninger på bakken for å unngå at folk skal skli i søla, andre plasserer fakler, noen skuffer sand på de mest søleglatte stedene. Men det er ingen som kommanderer. Alt bare skjer. Andre bare koser seg. Får med seg ulike band og deretter kanskje går en tur ned mot vannet, til fossen eller opp til teltene før de igjen samler seg rundt musikken. Noen på langbenkene som er plassert rundt i lia, andre foran scenen..

Unikt

AAB var der noen kveldstimer lørdag. Det var relativt lite folk så tidlig på kvelden, men de kom sigende etter hvert. Vi fikk høre om god innsats på scenen fredag, om mange spennende musikalske ideer som ble utvekslet rundt bålene etter konsertene, og vi møtte mange som beskrev Møllafestivalen som et helt unik konsept. Kanskje den eneste festivalen som har i seg de idealer som lå bak de første festivalene på seksti-tallet.

Vi gikk glipp av konserten med Dag Are Band lørdag. Knut Magne er støttekontakt for Dag Are og han har hatt ansvaret for opplæring av de fire Gjerstad- ungdommene som har hatt noe skoletid i studioet hans. Resultatet ble en konsert i ettermiddagstimene lørdag.

–Det er typisk Knut Magne, sa en til meg. –Han får til så mye. Tenk på det han har gjort med naturen her og glem ikke studioet han har bygget opp!

Mayhem

Og jeg blir fortalt om heavymetalgruppa Mayhem som skal være to måneder i Gjerstad for å spille inn plate i Mølla studio, om andre band som har gjort det samme, og om kanskje Norges fremste eksportprodukt på musikkfronten for tiden, gruppa Dimmu Borgir som reiser til Gjerstad for å slappe av med musikervenner samme kvelden.

AAB fikk med seg 4 CL fra Risør, Vintage Echoes fra Gjerstad og svenske før gjennomsølte sandaler gjorde retrett nødvendig. Vi fikk ikke med oss Arcturus, bandet Knut Magne turnerer utlandet rundt med som gitarist og bandet hvis plater gir Knut Magne inntekter slik at kongstankene for Prestfoss Mølle kan bli virkelighet!.

Men kanskje det blir ny mulighet neste år? Med rett fottøy, og ørepropper for bruk i det sceniske nærområdet, skal man nemlig ikke se bort i fra at AAB stiller også neste år. For om man ikke setter like stor pris på all musikk som fremføres under Møllafestivalen, er festivalstemningen en opplevelse verdt!