Dermed blir det stille på prestegården og jordene rundt eiendommen der melkekyr og kalver har boltret seg. Forpakterne har slaktet ned og solgt unna dyrene etter hvert, men de tar med seg noen av dyrene til Grue. Anne er svært opptatt av å bruke naturmidler i behandling av dyrene, i form av homøopati.

Hjertebarn

– Ja, dette er mitt hjertebarn. Gjennom litteratur og en god kommunikasjon med lærere på et svensk senter for klassisk homøopati har jeg kommet et stykke på vei i forståelsen av dette emnet. Det har kommet dyrene til gode, vi har bl.a. kunnet unngå penicillin i stor grad. Jurbetennelse, diaré på kalv, børbetennelse er noen av områdene jeg har sett stor effekt ved en slik behandling. Vi har også hatt en forfangen hest og en med sommereksem som har respondert positivt på behandlingen og er friske i dag, sier Anne, som mener denne behandlingen på dyr vil bli mer utbredt i Norge med tiden. I Norge er andre kullet med dyrehomøopater i ferd med å utdannes, en utdannelse som tar fem år. De som tar dette studiet får tittelen vetropat når de er ferdige.

Litt trist

– Det er litt trist det som nå skjer med at vi nå flytter fra Gjerstad, men det ble altså slik. Vi har kjøpt et småbruk på Grue, hjemstedet til min mann. Det er mindre areal der enn de 108 målene som finnes på prestegården, sier Anne, og legger til at de har leid tilleggsjord i Gjerstad for å kunne drive forsvarlig. Prestegården er for liten til at det går an å leve bare av den. Dette bekrefter også Terje Skaug i Opplysningsvesenets Fond.

For liten

– Prestegården i Gjerstad kjenner vi godt, og den er nok for liten til at forpaktere kan leve av driften der alene. Når vi nå får oppsigelsen fra paret på bordet vil vi foreta en vurdering av eiendommen og se om det er hensiktsmessig å søke etter nye forpaktere. Det blir stadig færre slike forpaktergårder rundt forbi, sier Skaug, og legger til:

Hovedansvar

– Det er Opplysningsvesenets Fond som har hovedansvaret for bygninger og eiendom, men det påhviler likevel forpaktere et visst vedlikeholdsansvar gjennom de kontraktene vi skriver. Hvis vi ikke søkere etter nye forpaktere, er en annen mulighet at det kanskje kan være noen i bygda som kan påta seg å drive jorda og eiendommen fremover.