Flisvika-prosjektet angripes

Erling Okkenhaug og Allgrønn satser på folkeaksjon for å få til en ednring av Flisvika-prosjektet.

Publisert 27.07.2007 kl 18:38 Oppdatert 27.07.2007 kl 18:38

Tips en venn på e-post:


Erling Okkenhaug kritiserer planene som er laget for Flisvika.

På VGs nettside snutter.no ligger for tida en film som går hardt ut mot “utbyggerspekulanter” og selvhevdende arkitekter i Flisvika-prosjektet i Risør.

Filmen, med tittelen "Skjebnetime for kystperlen Risør", viser Risørs hvite trehusbebyggelse sett fra sjøen, mens Audun Eng fra Council for European Urbanism uttrykker sitt svært negative syn på den planlagte "drabantbyen" i Flisvika, og aktørene som er involvert.

– Snylter på gamle Risør

– Den nye drabantbyen vil snylte på den gamle trehusbebyggelsen, ved å bruke den som salgsargument uten å tilføre noe kvalitet tilbake, sier Engh blant annet. Bak filmen står Erling Okkenhaug i den idealistiske organisasjonen Allgrønn, et nettverk som jobber med stedsutvikling. Siden 1990 har Allgrønn engasjert seg i utbyggingprosjekter i over tjue norske byer, og kjempet mot det de kaller ufølsom og uhøflig byggevirksomhet. I Oslo lyktes de i å redde et av byens mest attraktive havneområder fra å bli lager for containere.

Som Groruddalen

Nå er det særlig Risør som opptar Erling Okkenhaug og hans kampfeller. – Risør har en helt unik beliggenhet! Det er svært få byer som ligger så åpent til mot havet, de fleste ligger lenger inn i fjordene. Han peker utover skipsleia ved Stangholmen. – Det som møter blikket når du ankommer Risør fra vestsiden er Flisvika. Er en drabantby det første man vil vise av Risør?

Ensartet ørken

Han snur seg og peker innover mot Tangen. – Området har utviklet seg gjennom hele Risørs historie. Her er hvert hus individuelt, bygget av forskjellige privatpersoner, men ut ifra en felles tradisjon for håndverk og byggeskikk. Risør er satt sammen slik, sier Okkenhaug, og mener det levende og menneskelige uttrykket er noe av det som trekker folk fra større byer og drabantbyer til steder som Risør. Han tror det planlagte prosjektet i Flisvika, der én arkitekt skal tegne en hel bydel ut ifra sin idé, er dømt til å bli en ensartet ørken. – Den eneste variasjonen i prosjektet er i høyden på blokkene, sier han.

Okkenhaug foreslår at man i stedet deler opp området i tomter i Risør-format, slik at hver enkelt utbygger kan prege området på sin måte, men innenfor noen felles rammer. – Det ville både gitt en variasjon i uttrykket og gjort det mulig for lokale krefter å slippe til, i stedet for at investorer utenfra skal årelate byen og forsvinne igjen.

Liksomdemokrati

Okkenhaug er sterkt kritisk til prosessen fram mot utvelgelsen av arkitekt Myrakers prosjekt, blant annet at de andre finalistprosjektene ikke er vist for offentligheten. – Man påberoper seg en demokratisk prosess og henviser til høringsrundene, men når planene legges ut for høring, er allerede føringene lagt. – De viktige beslutningene tas på bakrommene, her som mange andre steder, legger han til.

Han kjenner til at folk allerede har fått tilbud om å kjøpe leiligheter i det nye prosjektet, som skal ut på høring til høsten.

Alles ansvar

Okkenhaug kritiserer jappe-tendenser og arkitekter som tegner mer for hverandre enn for folk flest, men mener at også media og befolkningen for øvrig må ta ansvar og engasjere seg i utviklingen. Samtidig tror han det er vanskelig for folk flest fordi ekspertene har et internt språk mange ikke er fortrolige med. – Akkurat som man ikke begynner å diskutere med hjernekirurger, føler kanskje mange at arkitektur og byutvikling skal overlates til dem som kan det, sier han. Men byens omgivelser angår oss alle, og er for viktig til å overlates til investorer og arkitekter, mener den engasjerte Oslo-boeren, som har har hatt et nært forhold til Risør siden 1960-tallet, da han kjøpte hus ved Leivann.

Rådgiverrolle

Okkenhaug sier han er ydmyk i forhold til det å komme inn fra utsiden og mene sterkt om byen, samtidig som han tror det er lettere for utenforsående å si ifra, enn for dem som bor i et lite samfunn der “alle kjenner alle”.

– Allgrønns rolle er å støtte lokalt bekymrede personer og grupper med våre erfaringer, sier han. Han har vært i kontakt med lederen av Tangen Vel, Hans Ellef Høie, og de har intensjoner om å møtes for å drøfte et samarbeid.

Nettverk

Allgrønn samarbeider med mange liknende nettverk av idealister innenfor arkitektur og økologi. En av dem er Council for European Urbanism, der prins Charles er aktiv medem. Okkenhaug trekker fram hans nybyggede by Poundbury i England som et vellykket eksempel på stedsutvikling. – Byen er et av få eksempler på et nybygget sted som tar utgangspunkt i betydelige tradisjoner for byplan, arkitektur og håndverk, sier han begeistret.

Et annet er Brandenvoort i Nederland, en helt ny by med rundt 20 000 innbyggere, i utkanten av byen Helmond.

Ikke bare nostalgi

Selv om Okkenhaug beskriver seg selv som en romantisk sjel, er han ikke motstander av at husene i Flisvika får et moderne uttrykk, hvis det gjøres i Risørs ånd. Og han sverger til ny teknologi for å spre sitt budskap, som filmsnutter på nettet. – Det er fantastisk! Vi lagde filmen i forrige uke. Noen dager etter la vi den ut på verdensweben fra stallen til naboen i Leivann.

Folkeaksjon?

Responsen på filmsnutten har allerede begynt å tikke inn, forteller Okkenhaug. Mange uttrykker sterkt engasjement og bekymring for utbyggingen, og noen har foreslått å starte en folkeaksjon, et tiltak Okkenhaug gjerne støtter.

Ikke sett filmen

Aust Agder Blad prøvde å få en uttalelse fra arkitekt Myraker, men lyktes ikke å få ontakt med ham. Jan Gunnar Halvorsen hadde ikke sett filmen, og hadde heller ikke anledning til å få sett den der han var.