Dette sier Audun Engh som til daglig arbeider med trearkitektur for bl. a. Stiftelsen Byens Fornyelse, (www.byen.org), og har vært kurator for en utstilling om norsk trearkitektur i de nordiske ambassadene i Berlin, 2006, finansiert av bl.a. flere norske statlige institusjoner.

Audun Engh sto også frem i en såkalt “videosnutt” på VGs nettavis med kritikk av utbyggere og kommuner som lar utbyggerne legge premissene for hvordan landskapene skal se ut for fremtiden.

En parasitt

–I Flisvika har det vært arkitekt- konkurranse og alle forslagene prenterte en løsning der det er en klar kontrast mellom det opprinnelge Risør og den moderne bydelen? –Likefullt vil jeg mene at den presentasjonen vi hittil har sett minner om en parasitt som hekter seg på Risørs tradisjonelle bebyggelse. Den er intet annet enn et fremmedlegeme, sier Audun Engh, som tidligere også har engasjert seg sterkt for å bevare småhusbebyggelsen i tre i bydelene Grünerløkka, Kampen og Rodeløkka i Oslo.

I konflikt

–Dine holdninger må vel kunne sies å være i konflikt med det som er holdningen i arkitektmiljøene i dag? –Det er feil. Det som hevdes i forbindelse med Flisvikautbyggingen, at den skal markere seg så sterkt fra den omkringliggende bebyggelsen, er ingenting annet enn argumenter fra en del av arkitektmiløet. Det vi snakker om er en fagideologisk debatt. Det er mange arkitekter som deler mitt syn på dette. Arkitekt Jappe Nilsen, som var engasjert av den tidligere utbyggeren og som presenterte et fint forslag til hvordan Flisvika kunne bebygges, er en av dem. En annen er ariktekt Stokkebokjær i Tvedestrand, sier Engh. Han er også opptatt av at Risør skal fortsette å være kjent for sin unike trehusbebyggelse.

Groruddalen

–Men denne forblir jo intakt selv om det bygges annerledes i Flisvika?

–På sikt er jeg overbevist om at dersom det som bygges i Flisvika skaper assosiasjoner til en blokkbebyggelse i Groruddalen, vil intereessen for Risør bli redusert. Det er viktig at Risørs politikere ikke lar seg styre av utbyggerens ønsker og dermed bidrar til å sage over grenen de selv sitter på, sier Engh.

Utfordret

Audun Engh har også utfordret kultursjef Jorunn Bøe i et brev han har sendt henne i forbindelse med hennes artikkel om “Den moderne trehusbyen”

–Det gjelder den siste setningen i hennes avisinnlegg , der det hevdes at sørlandsbyene har kopiert seg selv for lenge. Det kan tyde på at kultursjefen mener de folkevalgte med "moderne" har ment "modernistisk stil og ideologi". Det ville være ganske oppsiktsvekkende at et kommunstyre skulle gjøre et politisk vedtak som retter seg mot harmonisk stilmessig tilpasning av nybygg til et historisk bygnigsmiljø. Dette spesielt i et helhetlig bevart miljø som Risør. Eller at man ønsket å motarbeide at nye byggeprosjekter kan ha et tradisjonelt stiluttrykk, sier Audun Engh, som legger til at han håper å få et klargjørende svar fra kultursjefen.

Premissleverandør

–Mitt engasjement for Risør er basert på det faktum at Risør, selv på europeisk nivå, er et helt unikt sted. Det kan blant annet eiendomsprisene tolkes som. Derfor er det så utrolig viktig at ikke de folkevalgte uten videre lar seg styre av utbyggerens premisser.

Drabantby-tenkingen er intet mindre enn et feiltrinn, sier han og legger til at han håper han tar feil når han oppfatter det som skjer mange steder i Norge er en allianse mellom grådige utbyggere, arkitekter og kultursjefer.

–Men vi har folkevalgte som skal sette grensene for hva som kan aksepteres?

–Jeg har snakket med politikere i Risør og de gir uttreykk for at de er redd for å bli betraktet som bremseklosser og derfor vil si ja til Flisvika slik det nå er presentert. Jeg håper de samme politikerne husker på at Flisvika vil bli premissleverandør i forhold til det som skal skje på Holmen og i Buvika, avslutter Audun Engh.