Vil stoppe gjengroingen

Prosjektet er et samarbeid mellom Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark, og bak står Bondelaget og Bonde- og Småbrukerlaget. Kommuner går også inn i prosjektet med midler.

Flott

– Jeg synes det er flott at vi endelig har fått et slikt prosjekt oppe å gå, og vi ser veldig godt at store arealer gror igjen fordi det ligger ubrukt. Det er samtidig flott at unge velger å satese på husdyrhold og kjøttproduksjon, og dermed melder også behovet for beiteområder seg. I Gjerstad er det tre prosjekter som er med, og de ligger på Vestøl, øvre Røed og på Melås/Landsverk. Her er det områder som er utsatt for gjengroing, men som nå kan bli nye beitemarker for de som satser på husdyrhold. Knut Erik vil derfor ha stor nytte av å bruke beiteområder på øvre Røed når han etter hvert får en budskap på 50 dyr, sier Liv Kirsten Eide, som var med å få i gang beiteprosjektet i Gjerstad. Hun har permisjon fra stillingen som jordbrukssjef i Gjerstad og arbeider i dag som rådgiver hos fylkeslandbruksmyndighetene. Risør er også med i pilotprosjektet, og her er det også tre områder som er valgt ut. Det er Frøyna, Søndeled og Akland.

To år

– Prosjektet går over to år, 2008 og 2009. Det er gitt økonomisk støtte fra både departementet, fylket og kommunene. Det er et stort ønske om å sette søkelyset på å opprettholde og utvikle kulturlandskapet som et fellesgode og som en økonomisk faktor for næringsliv og bosetting. Det skal gi signal til husdyrprodusentene med geit, sau, storfe og hest om at disse driftsformene er en forutsetning for å lykkes. Like viktig er signalet til innbyggerne og næringslivet i kommunene om å verdsette landbruket som en viktig miljøfaktor, sier Eide videre. Hun legger til at det er nedsatt en lokal styringsgruppe som har ansvaret for å følge opp prosjektet i Gjerstad og Risør. De som er med her er Anders Johnsen (Bondelaget Søndeled), Jens Johan Arnevik (Bondelaget Gjerstad), kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm, Marita Thomseth (Turistkontoret Risør), Liv Kirsten Eide, Katrine Fredriksen (fung. jorbrukssjef Gjerstad) og Lisbeth S. Kimul (fylkesagronom).

Dialog

– Vi er i dialog med berørte grunneiere i dette prosjektet, og responsen har vært positiv. Vi har forøvrig innkalt til et større møte om saken, og det foregår på Lyngrillen førstkommende mandag. Det er sendt ut informasjon og invitasjon til grunneiere og alle som søker produksjonstilskudd i vårt område. Det er rundt 40 personer, og i tillegg er det 10-15 personer som ikke søker slikt tilskudd, de har også fått invitasjon. Jeg håper at mange stiller opp på møtet, og her blir det gitt orienteringer fra personer som har god erfaring med det vi har fokus på, nemlig kulturlandskap og beiteområder og hvordan det fungerer andre steder, sier Eide. Reiselivsnæringen er en viktig alliansepartner i bygdene, og derfor er også Marita Thomseth med i den lokale styringsgruppa som en synlig støttespiller i gjennomføringsfasen. Agder og Telemark er et område der beiting tradisjonelt har betydd mye i landbruksdrifta. Ved å se på tilpasninger, forslag og nye løsninger i disse områdene, håper en gjennom beite-prosjektet å gjøre et nybrottsarbeid som blir av nasjonal interesse for å styrke beitebruken flere steder i Norge.

Engasjert

Knut Erik Ulltveit er en engasjert person som flere ganger har tatt opp dette med gjengroing av kulturlandskap. Han er også politiker, og har benyttet anledningen til å fronte problematikken i kommunestyret. – Jeg ser at det i vår kommune finnes flere steder der områder bare står ubrukt og gror igjen. Det er synd, og derfor er det viktig at vi har fått dette beite-prosjektet som setter fokus på problematikken. Jeg kjøpte de første 29 dyra i mars og kommer til å satse videre og vil nok etter hvert ha 50 dyr i mitt eie. Jeg har dessuten bygd et nytt kaldtfjøs, som er ferdig i disse dager. Dyra har gått ute helt til nå, men denne uka flyttes de inn i fjøset. Med den satsingen jeg og andre gjør i bygda, vil behovet for beiteområder melde seg, og derfor er det viktig at vi får en dialog og avtaler med grunneiere slik at vi kommer i gang med å rydde gjengrodde områder som kan brukes til beiting. Det vil igjen føre til at vi får et spesielt, variert og vakkert kulturlandskap med et rikt biologisk mangfold, sier Knut Erik.