Men vil gjersdølingene ha det slik? Utfordringene er mange, men Brokelandsheia har gjennom 20 års eksistens utviklet et område som på mange måter er unikt og som skiller seg fra andre sentra i større byer i fylket. Både Stoa i Arendal og området rundt Sørlandssenteret mangler det Brokelandsheia har, nemlig en god miks av boliger og næring.

Mangler

– Det gjør at de andre stedene mangler miljøkvaliteter dere har, sa Michael Fuller-Gee fra Husbanken, en av foredragsholderne i mandagens workshop. Han la til at å flette boligområder inn i stedsutvikling har vært forsømt i Norge. Dette er et fremtredene element i det som kalles New Urbanism og som er på full fart inn i stedsutviklingen mange steder også her i landet. – På Brokelandsheia er det allerede en rimelig grei, helhetlig arkitektur som gjør utviklingen spennende. Vi i Husbanken ønsker å ta del i en utvikling der “det gode liv i og mellom husene” er sentralt. “Bolig for alle” er det gode muligheter til å utvikle her, og jeg mener dere har gode grunner til å vise andre hva dere har fått til og dermed være et godt eksempel, sa Fuller-Gee videre.

Resyme

Steinar Pedersen i Sentrumsforeningen var først ute under workshopen, og han ga et greit og informativt resyme over utviklingen på stedet. – Det startet for fullt i 1987-88 med etablering av Gjerstad mek. og Bobit, og like etter kom Statoil. I 1989 genererte virksomhetene på stedet syv årsverk, i dag snakker vi om 150 årsverk, og da er ikke Gjerstad mek. industri og Picomed med. I snitt passerer det rundt 6000 biler daglig langs E18, i sommerhavåret dobles dette tallet. Kaféene tredobler salget om sommeren, dagligvarehandene dobler omsetningen, sa Pedersen, som mener der er viktig at de som har vært med på utviklingen gjennom disse årene får nytt påfyll og innspill til den videre utviklingen av Brokelandsheia.

Unikt

– Det at Gjerstad kommune tar tak i en slik sak og gjennomfører en Plansmie etter hvert, er ganske unikt i landssammengeng. Det kommunen gjør har derfor nasjonal interesse, og jeg er imponert over det stedsutvikler Tonje Berger Ausland og hennes medhjelpere får til i Gjerstad, sier Erling Okkenhaug sier kommunikasjonsrådgiver Erling Okkenhaug, mest kjent fra sitt virke i Allgrønn. Han deltok på den første workshopen om Brokelandsheia, sammen med arkitekt Arne Sødal og Audun Engh - alle tre med solid erfaring når det gjelder stedsutvikling. – Vi har vært vakthunder i 20 år og forsøker å få andre elementer inn i stedsutvikling enn arkitektur og profitt gjennom utbygging. Det handler mest om hva som er godt f0r oss mennesker, slår Okkenhaug fast.

Plass til by?

– Er det plass til å lage en by på Brokelandsheia? Der det er næring går det også an å ha boliger, slik dere har gjort det.Dere har alle elementene som skal til for å utvikle en treby; veier, hotell, allsidig næring, kanskje jernbane og boliger. Det er ikke mange som makter å få til dette i sin stedsutvikling, derfor er Brokelandsheia unik. Dere er allerede godt i gang med å bygge trehus med fin utforming, og etter hvert kan en slik trehusby smelte sammen med den flotte naturen som finnes rundt her, sa Arne Sødal bl.a. i sitt foredrag. Han er arkitekt med virksomhet i Oslo, og han har i likhet med Okkenhaug og Audun Engh holdt på med stedsutvikling gjennom mange år. Under denne første workshopen viste de tre eksempler på stedsutvikling fra flere steder, ikke minst fra Oslo-området.

Positivt

– Å gjennomføre en Plansmie for det som skal skje på Brokelandsheia, vil være positivt for kommunen. Her involveres alle, gjennom folkemøte, fagteam, referansegruppe og styringgruppe. Det er en intens jobbing gjennom noen dager, som vil munne ut i skriftlig materiale til den videre prosessen som kommer. Andre kommuner ser hva Gjerstad gjør, og kommer på telefonen og er interessert i å gjøre det samme. Men dere er først ute, sa Audun Engh, til en lydhør forsamling