Risør-barna får hjelp

Fafo er en uavhengig stiftelse som forsker på arbeidsliv, velferdspolitikk og levekår. Både nasjonalt og internasjonalt. En undersøkelse foretatt av disse viser at 11,3 prosent av barn i Risør kommune lever i såkalt relativ fattigdom.

– Økningen i barnefattigdom er mest markert i husholdninger der ingen av de voksne er i arbeid, eneforsørgerfamilier, husholdninger med ikke vestlig innvandrerbakgrunn, store husholdninger og husholdninger som mottar sosialhjelp eller som er avhengig av andre offentlige velferdsordninger, sier seniorrådgiver i Aust Agder fylkeskommune, Kent Rune Kleven til Aust Agder Blad.

Han sier og at det i Risør er en høy andel barn i husholdningene som mottar sosialhjelp. I forhold til innbyggertall er andelen personer som mottar sosialhjelp i Risør høyere enn lands- og fylkesgjennomsnittet.

Lav mestringsfølelse

Leder for enhet for kvalifisering i Risør kommune, Bjørn Haugersveen, sier han tror tallet ikke handler om at de grunnleggende behovene som mat og tak over hodet ikke blir opprettholdt.

– Jeg tror ikke det går på at masse barn og unge går rundt og er sultne. Som en følge av begrenset økonomi hos mange familier, blir derimot mange unge hindret i å kunne være med på arrangementer, turer, bursdager osv. Det gjør noe med barna og kan svekke mestringsfølelsen deres, sier Haugersveen.

Haugersveen ser fram til å jobbe videre med problematikken og tror arbeid med dette muligens kan bidra positivt på flere punkter i kommunen.

– Det som er både interessant og spennende å se på, er om barnefattigdommen i Risør er beslektet med andre utfordringer vi har. Vi ligger for eksempel høyt på antall unge sosialmottakere og har dårlig vekst i kommunen. Disse kan ha en sammenheng med hverandre og det kan godt være at hvis vi får has på barnefattigdommen, bedres også de andre faktorene.

Positivt samarbeid

Torsdag 3. juni skrev Aust Agder blad om at Kiwanis ønsket å få med hele det “frivillige” Risør i et stort spleiselag. Medlem av Kiwanis, Nicolai Grovik, uttalte den gang:

– Det er helt uakseptabelt i vårt samfunn at noen barn ikke kan delta på samme arena som andre på grunn av familiens økonomi.

Haugersveen berømmer initiativet. Han mener organisasjonen viser at de har lyst til å ta tak og sier at kommunen gjerne blir med på laget.

– Vi hadde et møte for en måneds tid siden og det vil bli holdt et nytt stormøte etter sommeren. Jeg har troen på en modell der både det private og kommunen går sammen. Om kommunen skal stå for hele prosessen fra a til å kan det fort bli ganske kunstig. Samtidig har mange av de frivillige organisasjonene, som Kiwanis eller Frelsesarmeen, opparbeidet seg et godt rykte som det er nyttig å opprettholde.

Økte muligheter

Tilskuddet er litt mindre enn det som i utgangspunktet var søkt om men enhetsleder Haugersveen tror pengene vil komme til sin rett på en positiv måte.

– Nå må vi se på hvordan pengene skal brukes. Det å sette av midler til en begrenset stilling eller kjøpe fri medarbeidere til å jobbe med dette feltet er en mulighet. Samarbeid med universiteter og forskningsinstitusjoner er en annen. Vi får nå sjansen til å prøve ut en modell hvor for eksempel Kiwanis kan lede an og kommunen hvor kommunen kan bidra aktivt med blant annet evaluering.

Deler erfaringene

Kommunen startet prosessen med å søke etter midlene allerede i desember. Forslaget kom fra Rødt og AP og ble enstemmig vedtatt av bystyret.

– Vi håper vi kan hjelpe andre kommuner i lignende situasjon med de erfaringene vi gjør rundt dette vedtaket, sier ordfører i Risør Knut Henning Thygesen.

Det ligger også i søknaden om midler at erfaringene Risør gjør skal formidles videre.

– Alle kommuner har disse problemene i større eller mindre grad. Den relative barnefattigdomsprosenten varierer fra fire til 30 prosent for kommunene. Sammenligningsgrunnlaget er nødvendigvis best i de kommunene som ligner mest på Risør både i størrelse og oversiktlighet.

– Her kan man ta tak i problemene på samme måte. Dette gjelder både på samhandlingen innad i kommunen og samhandlingen mellom kommunen og lag og foreninger. Foreningen Kiwanis er nettopp en slik forening i Risør.

– Dette samarbeidet er viktig selv om det kommer på siden av prosjektet kommunen nå har fått penger til å gjennomføre. Under prosjektet blir det viktig å se på hvilke faktorer som gjør at enkelte miljøer er flinkere til å legge til rette for folk, fortsetter Thygesen.

Kommunen vil nå jobbe videre med å få alle biter på plass i prosjektet. Det kan være aktuelt å ansette en person til å lede dette. Pengene man nå får skal blant annet brukes til å finne sammenhengen mellom fattigdom å folks levekår.

– I utgangspunktet ønsker man jo ikke fattigdom i samfunnet i det hele tatt, men her har staten et ansvar for bevilge slike penger. Er det levekår som gjør folk fattige eller er det fattige som fører til levekårsproblematikken? Denne sammenhengen blir viktig å finne ut av. Jeg vil understreke at fattigdom ikke er en skam, men man må innse at slik er situasjonen å prøve å finne en så god løsning på det som mulig, fastslår Thygesen.