Politiførstebetjent Dagfinn Kvanneid ser mye merkelig oppførsel blant bilførerne gjennom kikkerten under kontroller. Foto: Tore Myrberg

Politiet ser langt mer enn du tror

Man skal ikke mange årene tilbake for at sjansen for å bli tatt for overtredelser på veiene var forholdsvis små. Det gjaldt enten man kjørte for fort, i ruspåvirket tilstand eller i et stjålet kjøretøy.

Publisert 28.04.2012 kl 12:05 Oppdatert 28.04.2012 kl 12:05

Tips en venn på e-post:


...
Kontakten med føreren gir en indikasjon på om man må følge opp med ytterligere undersøkelser. Foto: Tore Myrberg
...
Dagfinn Kvanneid sjekker både fart, mobil- og beltebruk under kontrollene. Foto: Tore Myrberg
...
Foto: Tore Myrberg
...
ANPR i bruk under kontroll i Gjerstad i Aust-Agder. Foto: Tore Myrberg
...
ANPR er en skiltleser og dataprogram som online kan sjekke om bilene som passerer er meldt stjålet. Foto: Tore Myrberg
...
Stein Kolstad i UP får opp alle bilnummerne på en skjerm, og kan gi beskjed videre til kontrollposten dersom det er noe ureglementert. Foto: Tore Myrberg
...
Førstetollinspektør Sverre Hansen og hunden Larry gjennomsøker en bil for narkotika. Foto: Tore Myrberg

Men utviklingen går fort, og kommer politiet stadig mer til hjelp. Dermed øker også sjansen for at de som er en fare i trafikken, eller holder på med andre former for ulovligheter, skal bli tatt.

Vi har sett på noen av mulighetene politiet har til å fange opp de bilistene de virkelig ønsker å stoppe.

Skiltleser

Før du i det hele tatt vet at det foregår en politikontroll, kan nummerskiltet ditt ha blitt lest og sjekket opp mot politiets mange register. Et godt eksempel på at datateknologi og databaser jobber raskt.

Vi ser ordningen i praksis på E18 rett ved Brokelandsheia. Ute ved veien står en diskret liten boks som leser alt av skilter på bilene som farer forbi i høy hastighet. I en politibil, med ryggen mot veien, sitter Stein Kolstad i UP med en liten dataskjerm.

Apparatet er en ANPR og står for automatisk nummergjenkjenningsutstyr. Apparatet leser registreringsnummeret på bilene som passerer og sjekker de opp mot biler som av forskjellige årsaker er i våre register. Det kan være biler eller nummerskilt som er stjålet, forteller Kolstad.

Får melding på skjermen

På en liten håndholdt enhet får Kolstad opp eventuelle meldinger knyttet opp mot nummerskiltet, og kan be kontrollposten litt lengre borte i veien vinke inn bilen han har på skjermen.

- Databasen blir oppdatert hver dag, og dermed er dette et veldig nyttig verktøy for oss. Apparatet leser skiltene både foran og bak på bilen om det skulle være nødvendig. Men dette betyr ikke at det alltid er noe selv om vi får opp melding. Det kan også skje at folk har glemt å melde i fra om at de har funnet igjen bilskiltet sitt, og at de derfor er registrert.

En annen fordel med opplegget er at det kan brukes parallelt med at man sitter med laser og kikkert for å fange opp fartssyndere og folk som snakker i mobiltelefon eller ikke bruker bilbelte. Og i løpet av ikke alt for lang tid håper vi at ANPR er fastmontert i UP-bilene som patruljerer norske veier.

- De er lagd for å kunne lese skiltene på all møtende trafikk, og dette er allerede i bruk blant annet i Finland og England, sier Kolstad.

Ser deg før du ser dem

Skulle du komme deg helskinnet igjennom skiltkontrollen, noe de aller fleste gjør, er det laser og kikkert som møter deg i neste kontrollinstans. Diskret plassert følger en mann nøye med på både om du overholder fartsgrensen og om du har på bilbelte. I tillegg kan de lett se om du bruker mobilen på en måte som ikke er lov mens man kjører bil.

- Når folk ser meg er de allerede målt på fart, forteller politiførstebetjent Dagfinn Kvanneid.

Og det hjelper lite å forsøke seg på å feste sikkerhetsbeltet, for i samme øyeblikk farten er målt, tar Kvanneid kikkerten i bruk.

- Det skjer så tidlig at jeg ser at folk sjekker speedometeret for å se om de kjører for fort. Dermed ser vi enkelt om folk har bilbelte på og om de bruker håndholdt mobiltelefon.

Gjør mye rart

Selv om det nok er mobilbruk og manglende belte som flest vinkes inn for, ser Kvanneid mer gjennom kikkerten.

- Vi følger jo med på om sjåføren gjør ting som ikke er forenelig med trafikksikkerhet. Du har de som leser dokumenter mens de kjører eller holder på med ungen i baksetet.

Men selv om politiets innsyn er godt, er det noen som ikke vil erkjenne at de har syndet mot trafikkreglene.

- Ikke alle erkjenner det vi har sett, og da ender det med at vi må skrive en anmeldelse i stedet for å gi forenklet forelegg. Da ender saken med et rettsoppmøte, for vi er sikre når vi først reagerer. Som regel fører det til at det hele blir dyrere for bilisten, da de i retten vanligvis også blir ilagt saksomkostninger, sier Kvanneid.

Den fysiske kontakten

Etter å ha blitt vinket inn, kommer det uunngåelig øyeblikket når vinduet sveives ned og kontakt mellom politiet og bilfører etableres. Et øyeblikk de fleste som sitter bak rattet nok opplever som ubehagelige, selv når det er snakk om ren rutinekontroll.

- De aller fleste vi vinker inn er jo blide og hyggelige mennesker, og vi er vant til at folk blir nervøse selv om det er ordentlige folk. Så slike ting tar vi høyde for, forteller Nils Olaf Ibsen.

Samtidig er han klar på at nettopp den første kontakten er et viktig kontrollpunkt for politiet.

- Førsteinntrykket er viktig, og vi er veldig bevisste på å se etter tegn som indikerer at vi bør kontrollere mer grundig. Er det noe som indikerer at de kan være under påvirkning av alkohol, tar vi alltid alkotest.

Kurset til å vurdere

For å best mulig være rustet til å gjør gode tolkninger, må politifolkene igjennom et kurs i tegn og symptomer på bruk av narkotika eller rusmidler.

- Om man gjennomfører en slik analyse og finner at det er skjellig grunn til mistanke, kan det brukes som en inngang til å gjøre ytterligere undersøkelser.

For politiet kan ikke gjøre som de vil selv om de har stoppet en bil.

- Det å ta seg inn i en bil anses som et tvangsmiddel, og da må vi ha skjellig grunn til mistanke. Dette er som regel en rekke forskjellige ting som i sum gjør at vi vil undersøke mer. Vi snakker om inntrykk av personen, inntrykk av bilen og ikke minst samtalen med bilisten. Om vi ser utstyr som kan brukes i forbindelse med narkotika, og i tillegg personen i bilen er kjent fra slike saker, er jo det en klar indikasjon på at vi bør undersøke mer, sier Ibsen.

På søk etter narkotika

Dersom det er stor grunn til å tro at det befinner seg narkotika i bilen, har politiet flere muligheter. Det vanlige er at man først gjennomsøker bilen manuelt. I en del tilfeller har man også hjelp av politiets narkotikahund, eller at tollvesenet bistår med sine narkotikahunder.

I mars var hunden Larry og førstetollinspektør Sverre Hansen med på kontroll i Gjerstad, og viste hundens egenskaper.

- Når vi er med på kontroll, samarbeider vi med politiet for å finne objekter som skal søkes på. Deretter går vi nøye igjennom hele bilen. Dersom Larry finner noe, fryser han og setter nesa rett på funnstedet, forteller Hansen.

Intens aktivitet

På en bil politiet nettopp har stoppet og funnet narkotika i, viser Hansen hvordan hunden jobber. Med smidige bevegelser saumfarer Larry bilen både inne i kupen, i bagasjerommet og i motorrommet. Og det mangler ikke på iveren.

- Hunden merker at det er mye lukt i bilen, og derfor er han veldig intens og har økt aktivitet. Det trenger ikke lukte mye for at den skal registrere det, så det er lav terskel for å markere. Og lukter han noe vil han automatisk søke etter kilden.

Samtidig er førstetollinspektøren klar på at hunden ikke erstatter den menneskelige faktoren helt.

- Narkotikahundene er et veldig godt hjelpemiddel, men ikke 100 prosent. Lukter det ikke noe, så finner heller ikke hunden det, sier Sverre Hansen.

Skeptisk til varslinger

Heldigvis er det slik at de fleste oppfører seg bra i trafikken, og kommer helskinnet igjennom selv en finmasket politikontroll. Politiet er imidlertid ikke imponert over den til dels store viljen til å varsle andre trafikanter om kontrollene både fysisk ved blinking av lys, og ved andre varslingsmåter.

- Det forundrer meg at folk varsler om kontroller. Hva vet den som varsler om den han varsler til? Kanskje det er en person med høy promille som ikke har noe i trafikken å gjøre, det kan være en som nettopp har gjort innbrudd i nabolaget, eller kanskje det er en narkotikakurer med fem kilo amfetamin i bilen som velger å kjøre en helt annen vei på grunn av varslet, sier Nils Olaf Ibsen.

For han er klar i sin tale.

- De som kjører fornuftig har jo ingen ting å frykte i våre kontroller, men det er viktig at vi får tatt de som ikke har noe på veiene å gjøre, avslutter Ibsen.