Etterlyser tiltak mot fartsbølle-kulturen

KUNNE TATT DEM FRA LAND: Lite penger til å drifte politibåten er ingen unnskyldning. Fra Buvikveien kan politiet stå på land og skrive ut bøter til råkjørerne i sundet, sier nabo Terje Wiik.

KUNNE TATT DEM FRA LAND: Lite penger til å drifte politibåten er ingen unnskyldning. Fra Buvikveien kan politiet stå på land og skrive ut bøter til råkjørerne i sundet, sier nabo Terje Wiik. Foto:

Av
Artikkelen er over 5 år gammel

Fra verandaen i foten av Buvikbakken har Terje Wiik utsikt over Risør Slipp og Lykteskjær. Daglig er han vitne til båter som bryter fartsgrensen i det trange sundet.

DEL

Politiet skylder på få ressurser og snur seg vekk fordi det er for tidkrevende å skrive ut bøter. Hva slags signaler sender det til råkjørerne, spør Wiik.

Nå etterlyser han en plan fra kommunen og politiet i felleskap for hvordan de har tenkt til å komme en skremmende utvikling til livs. Overtredelsene er mange hele året, mener han.

– Det virker på meg som om flere ikke kjenner til reglene for ferdsel på sjøen. Det er gjerne bånn gass gjennom sundet her, og i det hele tatt langs land der det alltid er maks fem knop.

– I mange tilfeller vet vi at folk bevisst kjører for fort. Jeg har snakket til flere, særlig fartsglade ungdommer i byen, som sier rett ut at de ikke bryr seg. Selv om de allerede har fått opptil flere advarsler av politiet, forteller Wiik.

– Når handlingene ikke får konsekvenser, fortsetter de som før.

Frykter ulykke

Nå frykter Buvik-mannen at det må en alvorlig ulykke til for politiet og myndighetene skal komme på banen.

– Historien viser at ressursene som regel er få helt inntil noe alvorlige inntreffer. Da kommer det plutselig en hel masse krefter på banen. Hva med å drive forebyggende arbeid for å slippe å ta den kostnaden i fremtiden, spør Wiik og retter henvendelsen til kommunen og politiet.

– Jeg har skrevet to brev til kommunen og politiet i løpet av de årene vi har bodd i byen. Jeg har ennå til gode å få svar på henvendelsene mine, forteller han. Nå håper Wiik at man vil komme på banen med en konkret handlingsplan for å komme fartskulturen til livs.

Signaleffekt

– Det er frustrerende at man viser så liten handlekraft i håndhevelsen av regler om fart og lysmarkering, mener Wiik, som tror at en kraftig reaksjon mot de verste fartsbøllene vil gi en viktig signaleffekt.

– Sett dem på land! Så lenge det er minimal risiko for å bli tatt, har de ikke noen grunn til å holde seg innenfor fartsgrensen. Men om det blir en reell fare for sanksjoner, vil de kanskje våkne, sier Wiik.

– De må skjønne at de må utvise samme hensyn som de forventer å møte selv, og at de skaper farlige situasjoner som kan få enorme konsekvenser. Forårsaker de en ulykke der de skader seg selv eller andre, kan det få følger for resten av livet.

Skraper på overflaten

– Det er et mål for oss å forebygge, og vi bruker både sivile fartskontroller og synlig politibåtpatrulje som virkemidler, sier stabssjef Bård Austad i Agder politidistrikt, når han får høre om Wiiks utspill. Det er leit at han har den oppfatningen at vi ser en annen vei når folk kjører for fort. Ja, det er tidkrevende å skrive ut bøter, men det er jobben vår, sier han.

– I forhold til bøteleggelse av fartsovertredelser ligger vi i det øvre sjiktet. Dette har sammenheng med at vi er et yndet feriemål med stor båttrafikk, som også er grunnen til at vi har fire politibåter på vannet til sammenligning med Rogaland som har én.

Ikke myndighet

– Wiik har helt sikkert rett i at man kan stille seg opp og telle de som kjører for fort fra land, men vi kan ikke være alle steder på en gang, sier Austad. Han ønsker ikke å kommentere om det å inndra båter som følge av fartsovertredelse kan være et virkemiddel.

– Vi har uansett ikke myndighet til å sette folk på land. Det må komme som en straffereaksjon fra rettsapparatet.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken