Det var en svært trist og uventet beskjed å få da mamma ringte og fortalte at Aslaug hadde gått uventet bort mandag 13.mars. Jeg har kjent Aslaug hele livet og for meg var Aslaug en omsorgsperson i ordets rette forstand. Vi var naboer da jeg var liten, og jeg pleide å gå til Aslaug og Henken hver dag, med en gang de kom fra jobb.

Jeg kan ikke huske at det var nei å få noen gang, døra var alltid åpen for meg, og jeg fikk servert middag, ble tatt med på alt av oppgaver, fra rengjøring til matlaging, jeg fikk være med i familieselskaper, sirkus og på juletrefest. Aslaug og Henken var utrolig tålmodige og gjestfrie, og oppmerksomheten var omtrent ubegrenset!

Det var alltid veldig hyggelig å komme i hjemmet til Aslaug og Henken. De var veldig glad for å få besøk, og de hadde ALLTID noe å by på.

De utstrålte så masse varme og omsorg, og var rett og slett sånne naboer man drømmer om å ha, og jeg vil ta med meg lærdommen om god gammeldags gjestfrihet videre i livet. Det går ikke tretten av sånne mennesker på dusinet!

Aslaug lærte meg å strikke, og var tålmodigheten selv, der jeg satt i sofaen og svettet og plundret med et knudrete strikketøy. Jeg fikk omtrent gjøre som jeg ville, ville jeg ha et bad lånte jeg badekaret og jeg fikk overnatte og ligge mellom Aslaug og Henken!

De ville gjerne dra på tur og vi har masse gode minner fra båtturer og bilturer. Henken var stødig og blid sjåfør med godt humør, og Aslaug disket opp med kake og kaffe, påsmurte smørbrød eller noe annet godt.

Etterhvert som jeg ble voksen fortsatte vi å holde kontakten, og det føltes like nært og naturlig. Vi mimret om gamledager i Hasdalen, turene våre, maten vi spiste og alt det hyggelige vi gjorde.

Da jeg flyttet til Risør i 2020 var jeg hjertelig velkommen til Kamperhaug, og Aslaug spurte selvsagt hva jeg ville spise når jeg kom. Da disket hun opp med retromat som kabaret, terteskjell og skinkeboks, til min store glede. Jeg føler meg heldig og takknemlig som var så heldig å få så gode mennesker i livet, som ga så raust av tiden sin og sin ubetingede omsorg til meg og resten av familien.

Jeg vet hvor viktig det er for barn å ha trygge, gode voksne rundt seg og Aslaug var en sånn trygg pilar i livet.

Jeg vil savne Aslaugs varme og gjestfrihet, jeg hadde ikke sett for meg at hun skulle gå bort riktig enda. Vi skulle hatt flere trivelige stunder i hagestua hennes, og spise flere kaker og skjelvende kabareter.

Kjære Aslaug, takk for all varme og omsorg- du blir dypt savnet.