Mener boplikten forvitrer byen

MENER MAN MÅ TA GREP: De to toppkandidatene i Risør Høyre, Petter Emil Gundersen og Mona Stray Rambo, mener boplikten er på vei til å sette varige spor på Risør sentrum. De ønsker at boplikten skal falle, mens de fleste andre partier går til valg på at boplikten skal fortsette.Foto: Hans Petter Bjerva

MENER MAN MÅ TA GREP: De to toppkandidatene i Risør Høyre, Petter Emil Gundersen og Mona Stray Rambo, mener boplikten er på vei til å sette varige spor på Risør sentrum. De ønsker at boplikten skal falle, mens de fleste andre partier går til valg på at boplikten skal fortsette.Foto: Hans Petter Bjerva

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Siden 1979 har boplikten vært toneangivende i Risør. Nå er toppkandidatene på Høyre-lista bekymret for hva det har gjort med byen. Men de er ganske alene om å ville fjerne den helt.

Høyre har de siste valgene ment at boplikten i Risør må bort. Nå mener de at det begynner å haste, for boligmassen i byen trenger folk som vil bo og leve der.

– Det er mange med tilhørighet til Risør som har arvet hus her, og husene er kanskje store og lite egnet som feriehus. Men ingen våger å selge, for da hindrer boplikten at de kan komme inn på markedet igjen, sier Petter Emil Gundersen, som er toppkandidat på Høyre-lista til kommunevalget. Han ser forfall i bopliktens tegn.

– Vi ser jo igjen ofte tilfeller på at hus som er arvet forfaller, fordi de kun brukes på sommeren. Dermed sementerer de Risørs kvaliteter, og man får ikke en naturlig omsetning på boligmassen i sentrum, sier han.

Gundersen tror situasjonen bare vil forsterke seg i årene framover.

– Jeg tror denne trenden bare vil fortsette, og om noen år vil vi sitte med massevis av hus som ikke blir brukt, sier han.

Fungerer ikke selv om få bryter

Et ad-hoc utvalg i Risør kommune skaffet i inneværende periode oversikt over hvor mange som brøt boplikten i Risør. Selv om rapporten ikke avdekket store brudd mener Mona Stray Rambo, som også er på toppen av Høyre-lista, at det i seg selv ikke adresserer problemet.

– Jeg tror mange av dem som har adresse i Risør bor her på tross av boplikten, ikke på grunn av den. Selv om undersøkelsen sa at få eller ingen brøyt reglene, så er det ikke dermed sagt at boplikten fungerer, sier hun.

Enten alt eller ingenting

De to representantene håper de øvrige politikerne ser hva plikten gjør med byen, og snart må velge en retning.

– Vi har ment lenge, og går til valg på, at boplikten må vekk. Vi tror det er eneste måte å komme seg ut av denne onde sirkelen på. Skulle boplikten bli værende så må de andre partiene ta noen andre valg som bedrer situasjonen. Da må de se på dette med arveregelen, hvis ikke går dette enda mer galt, sier han.

– Risør er alltid sist

Risør er eneste kystkommune i Aust-Agder med full boplikt i dag. Det mener toppkandidatene er et dårlig tegn.

– Det som er frustrerende, slik vi ser nå, at Risør igjen er sist ut. Vi venter alltid på alle andre. Det er jo bare Risør selv som kan vite hva som er best for oss, og vi må jo for all del ikke havne der at verneverdige sentrum i Risør ikke blir vedlikeholdt. Det er jo helt forferdelig, sier han.

Har ikke programfestet

Høyres valgpartner, Venstre, har ikke like stort behov for å fjerne boplikten, skal vi tro programmet.

– Vi stiller våre representanter helt fritt i dette spørsmålet, men da sist boplikten var oppe til votering i bystyret, stemte alle våre representanter for å fjerne den, sier Dag Jørgen Hveem, ordførerkandidat for Venstre.

– Slik tror jeg det vil bli også inn i neste periode, sier han.

De eneste som er helt enige med Høyre i dette er Fremskrittspartiet. Toppkandidat Magnus Stø Kittelsen tror ikke noe på de bleke spådommene rundt pliktens fall.

– Mange er redde for at spøkelsesbyen blir et faktum, og handelsstanden vil kollapse. Det er jeg ikke redd for. Jeg tror det vil bli en styrking, særlig for sentrum, sier han.

Hveem er langt på vei enig.

– Vi trenger flere folk og større etterspørsel. Bare spør de som driver butikk og annen næring, sier han.

Ja til boplikt, men ...

KrF har døra mer på gløtt i dette spørsmålet, kan toppkandidat Lill-Jorunn Larsen fortelle.

– Vi har i vårt program at vi ønsker å opprettholde boplikten, men vi er åpne for å studere utviklingen rundt dette, forteller hun.

Det uroer dog KrF-toppen at boplikten vi har i dag ikke fungerer optimalt.

– Om boplikten vi har er god nok er jo det store spørsmålet. Det syntes ikke å fungere helt, fordi det kommer tydelig fram historier om at folk ikke får henvendelse fra kommunen når man ikke overholder den, sier hun.

Arbeiderpartiets Jens Høibø er enig.

– Ap har ingen ønsker om å fjerne boplikten, vi mener den er et godt verktøy for bosetting i Risør, men det er utrolig viktig at administrasjonen sjekker sin håndtering av den, sier han.

– Hvis eksempelet fra redaktørens leder i AAB medfører riktighet, så er jo det et direkte brudd. Da må administrasjonen ta grep om det, sier han.

Arbeiderpartier er heller ikke fremmed for å stramme inn regelverket ytterligere.

– Vi politikere bør kanskje bli bedre på dette. Det kan hende vi må se på regelverket for å sikre at det fungerer bedre. Det er mange smutthull som brukes i dag, sier han.

Men boplikt ved arv vil Ap ikke ha.

– Per nå mener vi at det bør være mulig å arve, rett nedadgående i arverekken. Men hvis det ikke er mulig å stramme inn regelverket for øvrig, uten å stramme inn arveunntaket,  er Ap villig til å se på det også, sier han.

Se til Sverige

Både Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne og SV vil beholde boplikten.

– Jeg mener den vi har i dag fungerer som den skal, sier Christian Ellingsgård i MDG.

– Se bare til Stavern eller Fjellbäcka i Sverige. De er helt døde på vinteren, og slik blir det i Risør også, om boplikten forsvinner.

Viktor Hauge (Sp) mener også at boplikten bør bestå, men at den må skjerpes inn.

– Den vi har i dag er ikke god nok. Når vi begynner å gi unntak fra reglen, så undergraver vi hele ordningen, sier han.

Jonathan Rykkja Ibsen i SV vil også beholde ordningen.

– Det er et godt virkemiddel for å sikre bosetning i kommunen, sier han.

Artikkeltags