Barnefamilier på flukt

Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerI et snerrende innlegg en god uke før Juleevangeliet igjen minner oss om fødselen og flukten til den fattige familien i Betlehem, skriver Peder Ommundsen sjikanerende om Kari Vibe (Rødt) Han hudfletter henne for det særlige engasjementet hun har vist for asylbarna. Også partiet Rødt slår han ned med sabelen. Flyktningdebatten får meg til å tenke på jula, på budskapet der.

Klikk her for å lese Ommundsens innlegg.

Klikk her for å lese Vibes innlegg.

Det er to evangelier som skriver om Jesu fødsel; Matteusevangeliet og Lukasevangeliet. Det er fra det siste vi har det vakre Juleevangeliet. Her står fødselens under i sentrum. Men det er en annen sentral fortelling her, det er fortellingen om frykt og flukt.

Først er det tømmermannen og hans gravide kjæreste, som selv nesten bare er et barn, som tvinges ut på en hard, farlig reise fra det som i dag er Syria. Okkupasjonsmakten, Rommerriket befaler alle å skrive seg inn i manntall, og de to kommer seg utmattet til Betlehem, dit de er henvist. Der er alle dører stengte for dem. «Det er ikke rom for dem» og de tar inn i en stall eller en hule, hvor hun føder.

Så, etter at det lille underet er født, skjer det som må ha vært enda verre enn reisen fra Syria; massakren på alle små guttebarn i Betlehem. Det er Herodes som gir ordre. Han leder det romerske skrekkregimet. Han er redd for den nye kongen som skal være født. Og mens Josef og Maria hører de fortvilte skrikene nede i bygda, flykter de og slipper mirakuløst unna. Og nå kommer en ny, anstrengende reise, mil etter mil, uke etter uke gjennom ørkenen, med det lille underet i en bylt. De flykter helt til Egypt, der de må ha fått et slags asyl. Der greier de seg. De overlever!

Budskapet er to tusen år gammelt, og det kan være verd å minne om også denne siden ved jula, mens små barn hentes om natta etter ordre fra styresmaktene i vårt land. Det mørke i historien ryster oss, men det er en del av det, akkurat som det lyse er det, fødselens under, året som snur, dagene som igjen skal bli lysere.

Det er mange fine julesanger der det lyse holdes opp imot det mørke, en av dem er «Tenn lys» av Eyvind Skeie, musikk; Sigvald Tveit. Han løfter de to sidene i det gamle julebudskapet så fint inn i vår tid. På en måte er det blant de beste innleggene i flyktningdebatten, og for det vi tror på. De rører oss, fattig som rik, liten som stor. Det er fire vers (alle er fine), her er to av dem:

-Tenn lys ! - To lys skal skinne for kjærlighet og tro, - for dem som viser omsorg og alltid bygger bro. - Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. - Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem.

Tenn lys! - Tre lys skal flamme for alle som må sloss. - For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss. - Må ingen miste motet før alle folk er ett. - Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett.

Artikkeltags