Eneste farbare vei

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerFormannskapet har talt i tunger, og forskuttert at enkelte Søndeledfolk og politikere får det som de vil i den betente saken om ferdsel over en privat eiendom.

Elen Lauvhjell (Ap) og Stian Lund (V) fremmet et forslag som vil bidra til å utløse en meget smertefull reise for både befolkning, grunneier og kommune. De har funnet sammen i denne saken, forteller de, fordi de selv benyttet snarveien som barn. Dessuten er det et kulturminne, påstår Lauvhjell. Om denne ferdselsåren er et kulturminne, finnes det ikke en plett på denne jord som ikke er det samme. Rådmannens klare anbefaling var ikke å forfølge saken rettslig. Nå blir det trolig slik, om ikke Bystyret tar til vettet i kveld.

Lauvhjell lener seg trolig til ubekreftede uttalelser fra tidligere fylkeskonservator Kirsten Hellerdal fra Søndeled, som skal ha antydet at dette har vært en del av en ferdselsåre som «kan» ha vært benyttet i uminnelige tider. Vi snakker slett ikke om et noenlunde lesbart kulturminne. I faglig forstand henger det lite på greip. Lund og Lauvhjell ville fått store problemer med å utvikle noe som helst i kommunen om vi skulle ta samme hensyn i andre sammenhenger. Vi bør minne om at Lauvhjell ikke aktet «å bo i noe museum», da utbygging av Hollenderskjær i Risør kom på dagsorden. Begrunnelsen var at hun til daglig jobbet ved et museum. Derfor anbefalte hun dynamitt.

Både Lund og Lauvhjell henviser til en juridisk bindende avtale fra 1985, hvor daværende grunneier, under trussel om ekspropriasjon, avstod deler av sin tomt. Særlig klarere avtaleverk er neppe mulig å oppdrive, for i avtalen er nettopp etablering og vedlikehold av gjerde og låsbar port et helt sentralt punkt – på kommunens regning – og en årsak til at grunneier på imøtekommende vis avstod deler av sin tomt i forbindelse med utbygging av Søndeled skole. I avtalen står det også presisert at grunneier kan kreve låst port også utenfor skoletid.

Det er denne avtalen nå representantene Lund og Lauvhjell bestrider. Det hjelper dessverre lite. Lauvhjell forteller at noe kompromiss ikke er aktuelt – likevel oppfordrer hun administrasjonen til å gå i ny dialog med grunneier. For å oppnå hva? Ordføreren bekrefter samtidig at han betviler på at det kan oppnås enighet, naturlig nok. Politikerne har ikke veket en eneste centimeter. Her skal grunneier få merke at både Lauvhjell og Lund, trolig uten løyve, har benyttet snarveien over en privat eiendom i barndommen.

Når vi i tillegg vet at grunneier har invitert kommunen til å samarbeide om tilrettelegging av alternativ trasé, blir saken enda klarere: Politikerne må utvise både juridisk og forvaltningsmessig skikk – og realt folkevett – og bidra til å løse konflikten ved å samarbeide med grunneier. Denne affæren bør ikke rettsapparatet belemres med.

Man skal være forsiktig med å kritisere befolkningen på Søndeled som vil beholde ferdselsåren gjennom eiendommen, men for utenforstående virker det merkelig at et alternativ ikke kan være tilfredsstillende. Ut fra situasjonskartene ser det ut til å være godt mulig – uten større ulemper.

Selvsagt bør skolebarna ha en trygg og god skolevei, og det er kommunens ansvar å etablere.

Jeg har et inderlig håp om at politikerne ikke bidrar til ytterligere konflikt. Kommunen vil også påføre seg selv betydelige saksomkostninger, men vel så viktig er det at administrasjonen allerede har brukt mye tid på saken internt, og vil måtte prioritere den høyt i tiden fremover. La det være klart: Kommunen vil tape saken i retten.

Case closed, synes jeg bystyret skal si, og håpe at grunneier fremdeles er like imøtekommende med kommunen som tidligere.

La det være klart: Kommunen vil tape saken i retten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags