Gå til sidens hovedinnhold

Det er nesten som vi er tilbake i dansketida

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Aust-Agder Blad tirsdag 12. oktober framgår det at en varsler har sendt ei bekymringsmelding til statsforvalteren om mistenkelig lav vannføring i vassdraget nedafor Stifoss kraftverk. Vedkommende spekulerte på om Fossberg Kraft holdt tilbake vann for å prioritere kraftproduksjonen. Som «bevis» blei det framført at vannføring i Storelva i Holt (Vegårsheivassdraget) var høyere enn i Gjerstadvassdraget.

Og statsforvalteren, ved miljøvernavdelinga må en anta, gikk fem på og sendte saka til Vassdrags- og energidirektoratet (NVE). Dette vitner om at verken varsleren eller statsforvalterens miljøvernavdeling har elementær kunnskap om hvordan de to vassdraga oppfører seg. Eller er dette et grep for å få Olje- og energidepartementet til å nekte konsesjon for kraftproduksjon både på Søndeled og i Stifoss slik fiskeorganisasjonene og miljøvernavdelinga ønsker?

Egentlig svarer NVE greit på denne mistenkeliggjøringa. Sjøl om de to vassdraga har en del felles parameter, så oppfører de seg til dels svært forskjellig. Folk i nærmiljøet og de som ferdes langs disse vassdraga kan enkelt konstatere det. Gjerstadvassdraget reagerer mer spontant på både tørke og nedbør enn Vegårsheivassdraget. I sommer for eksempel, kunne en observere at Gjerstadvassdraget gikk nesten tørr på grunn av lite nedbør. Dette skjer relativt ofte, forrige gang i 2018, da det var enda mindre vannføring enn i sommer.

Les også

Disse bildene fra Søndeled utløste bekymringsmelding

Sjølsagt går også vannføringa sterkt ned i Vegårsheivassdraget i tørre somre, men ikke som i Gjerstadvassdraget. Og motsatt, når regnet høljer ned noen dager, så tar det relativt kort tid så er det flom i Gjerstadvassdraget, mens Vegårsheivassdraget reagerer tregere. Igjen gir NVE den enkle forklaringa: Det skyldes at Vegårsheivassdraget har en større innsjøprosent, og dermed en større buffer som gjør at vassdraget reagerer tregere på både tørke og nedbør.

Det som er mer alvorlig er at fiskeorganisasjonenes og statsforvalterens iherdige forsøk på å hindre kraftproduksjon i nedre del av vassdraget mest sannsynlig er skadelig både for fisket og miljøet, dels ved at fiskebestanden sannsynligvis ville ta seg opp ved en oppdemning av Brøbørvannet igjen, og ved en riktig bruk av vannressursene og regulering av vannstanden som en konsesjon for kraftproduksjon i Stifoss og på Søndeled vil medføre.

Det er ikke her plass til å argumentere bredt for dette, så jeg må nøye meg til å vise til at den stedlige og anadrome fiskebestanden før var større og trivdes langt bedre enn i de seinere år da statsforvalteren har bestemt hvordan fiskebestanden i vassdraget skal forvaltes. Dette til tross for at fisketrappene ved Søndeled ikke var riktig konstruert og heller ikke at vannføringa på trappene blei tilstrekkelig prioritert. Ny kraftproduksjon på Søndeled vil rette på dette, og gi fiskebestanden bedre vilkår enn både før og nå.

Alvorlig er det også at fiskeorganisasjoner kunnskapslaust misbruker den status naturforvaltninga har hos offentlig myndighet til å overkjøre lokale interesser og hva befolkninga langs vassdraget ønsker. Og det er alvorlig at statsforvalteren ikke greier å se totaliteten i dette, men ser seg blind på miljøavdelingas nærsynte og forfeilet prioritering. Men mest alvorlig er det at statsforvalteren på denne måten kan medvirke til å hindre produksjon av miljøvennlig energi i ei tid da dette er viktigere enn noensinne. Dessuten bidrar han til ødelegging av viktige kulturminner langs vassdraget.

Det er nesten som vi er tilbake i dansketida da kongen satt nede i København, eller hans lensherrer og amtmenn (statsforvalterens forløpere) satt både i Arendal og Kristiansand og tok kunnskapslause og maktbefengte beslutninger over hodene på folk.

Kommentarer til denne saken