En hilsen fra hjemmekarantenen: – Vær så snill, vær føre var!

Bård Nylund i samtale med kollegaen Hege.

Bård Nylund i samtale med kollegaen Hege. Foto:

Av
DEL

LeserbrevKjære alle der hjemme.

Selv om viruset føles langt borte, og det oppleves som trygt og godt å være i Risør og Gjerstad akkurat nå, så vær så snill: Vær føre var!

Her i Oslo, og ganske mange andre steder sprer dette viruset seg som ild i tørt gress, og mørketallene er antakelig veldig høye.

Selv sitter jeg i hjemmekarantene etter en utenlandstur uten symptomer foreløpig, men jeg har venner som er syke. Siden mandag har jeg opplevd å gå fra å ikke kjenne noen, til nå å ha et tosifret antall venner som er syke – smittet av coronaviruset. Noen av dem har moderate plager, andre er mer alvorlig syke. En av mine venner, som er like gammel som meg, har i flere døgn ligget svært syk isolert i sin egen leilighet, med respirasjonsplager, uten å få helsehjelp. Først natt til i går kom det en lege hjem til ham, og han er nå litt bedre heldigvis. Flere av mine venner var forrige helg på et seminar på et hotell utenfor Oslo. På seminaret deltok det 40 personer. 20 av de er nå syke. To har på fått påvist coronaviruset, resten blir ikke testet. Legene sier de garantert har det samme. I tillegg kommer de som ikke har noen symptomer, og de som vil komme til å få. Det er ingen tvil om at dette er svært smittsomt.

På onsdag besvimte min gode kollega Hege på jobben. Snartenkte kollegaer ringte 113 og hun ble kjørt til Ullevål sykehus. Hun ligger nå som den yngste pasienten på slagavdelingen på Lovisenberg sykehus, 42 år gammel. Hjemme har hun to små barn som ikke kan besøke mamma på sykehuset nå. Hun får god hjelp, men opplever at helsepersonell bekymrer seg veldig for når toppen i denne pandemien virkelig slår inn. Vil de da kunne bruke tida si på slagpasienter? Må hun skrives ut før hun er ferdigbehandlet? Hva skjer hvis pappaen til barna blir syk? Dette er også en del av det som nå skjer. All annen sykdom stopper ikke opp fordi dette viruset har kommet.

Det er flere gode grunner til å holde seg i ro akkurat nå. En ting er å hindre viruset fra å spre seg. Det krever en innsats fra oss alle. En annen ting er å forebygge at andre unødvendige skader skjer. Dropp bilturer som ikke er helt nødvendige. Kjører du av veien eller inn i en annen bil, opptar du ressurser i nødetatene. Dropp å gå på fest hos vennene dine. Det øker risikoen på alle fronter. Ikke gå på kafé. Hør på helsemyndighetenes råd, men gjør gjerne det lille ekstra. Jeg prøver å se på dette som et spill hvor jeg må ligge i forkant og tenke strategisk på neste trekk. Det gjør dagligdagse ting litt treigere, men nå har vi tid til akkurat det.

Når jeg hører om helsepersonell som har hjemmefester i disse dager, så har jeg bestemt meg for å varsle kommunelegen om det heretter. Når jeg hører om ungdommer som samles ute og drikker seg fulle, kommer jeg til å ringe barnevernet og politi. Nå er det faen meg nok egoisme for i år. For hver dag folk ikke følger reglene som blir gitt, må vi andre sitte lenger i karantene. For hver dag folk ikke følger reglene som blir gitt, vil folk dø. For hver dag folk ikke følger reglene som blir gitt, mister folk jobben og bedrifter går konkurs.

Nå må alvoret synke inn. Det er bare dere som kan avgjøre hvordan denne pandemien vil slå ut lokalt, og vær så snill å gjør noe mens dere enda kan.

Det kommer nå historier om folk som har svært svake symptomer som går over av seg selv. Det er bra, men det er viktig å huske på at disse også smitter andre. Og plutselig er det noen som ikke tåler det som har blitt smittet. Noen som vil bli veldig, veldig syke. Noen som vil dø.

Mitt råd til alle dere som har anledning til det er å sette dere selv i hjemmekarantene. Vær hjemme. Ha kun fysisk kontakt med andre i husstanden. Begrens butikkbesøk til minimum. Da gjør vi det også mye tryggere der ute for alle de som er viktige nå. Helsepersonell, butikkansatte, renholdspersonale, sjåfører, søppeltømmere og så videre.

Her er et lite innblikk i min hjemmekarantenehverdag.

  • Stå opp
  • Spise lang frokost
  • Jobbe litt
  • Lese bok
  • Se en film
  • Sjekke nyheter
  • Vaske en skuff eller et skap
  • Slappe av litt
  • Gå en lang tur uten kontakt med andre, ikke gå i butikken eller inn andre steder
  • FaceTime med en eller flere. På fredag var vi fire stykker som hadde fredagspils sammen. Veldig gøy, faktisk.
  • Gå på instagramyoga
  • Se en livekonsert på Facebook
  • Spise litt igjen
  • Finne en ny serie på Netflix
  • Legge meg

Jeg får ikke understreket det nok. Det er nå det gjelder. Tenk så fint om vi om noen måneder kan se hverandre i øynene og si: «Vi klarte dette, og vi klarte det sammen!»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags