Gå til sidens hovedinnhold

En liten, åpen kommune

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høyre og Venstre synes det er «underlig» at bystyreflertallet ikke ønsker at kommunedirektøren skal bruke ressurser på å utrede sammenslåing til en storkommune øst i Agder. (AAB 21.12.20)

Vi har full respekt for andres syn i denne saken, men så underlig er vel ikke vårt standpunkt. «Kommunereformen», som har vært en kongstanke for Solberg-regjeringa, har ikke vært noen suksess. Selv om regjeringa har brukt både gulrot (økonomisk premiering) og pisk (tvangssammenslåing), har de færreste kommuner funnet reformen tjenlig for dem. Regjeringas mål var å redusere antall kommuner til 100. Sju år etter at reformoffensiven startet for alvor, er det 356. 109 kommuner har selv valgt eller er blitt tvunget til å slå seg sammen. Regjeringa fortsetter likevel presset på statsforvalterne og kommunedirektørene for å presse fram sammenslåinger. Med en ny regjering fra høsten av, vil dette presset avta eller bli borte.

Sammenslåing ikke løsningen

Det er flere grunner til motstanden landet rundt. Folk er redde for ytterligere sentralisering, byråkratisering, høyere topplønninger, svekket lokaldemokrati, tap av kommunenes identitet og økt privatisering. For flere steder ser det ut til at dette er resultatet. Av 43 nye kommuner som så dagens lys i fjor, kutter 35 i tjenestene, (helsetjenester, skole, vedlikehold og så videre), til tross for millionpremiering fra Solberg. I Danmark, som var regjeringas forbilde etter reformen der i landet i 2007, er erfaringene langt fra en suksesshistorie. Økt sentralisering er ett av de tydeligste resultatene. For de færreste blir mer «robuste» av å slå seg sammen. For å gjøre Kommune-Norge mer robust, trenger vi andre statlige holdninger og virkemidler. At sammenslåing er redningen for kommunene og demokratiet kan Solberg i alle fall ikke slå i bordet med. Det virker mer som en avledningsmanøver for å få oppmerksomheten bort fra sentraliseringspolitikken og kutt i kommuneøkonomien.

Noen steder, der det ligger godt til rette for det og folket ønsker det, kan sammenslåing være bra. Alle kommunegrenser er ikke hogget i stein. Men er en storkommune øst i Agder ønskelig? Redningen for oss? Der Tvedestrand, Vegårshei, Gjerstad, (eventuelt Arendal som opprinnelig ønsket) inngår. Rødt mener det ikke er det. Mer taler mot, enn for.

Det er ikke størrelsen det kommer an på

Rødt mener kommunedirektøren ikke skal bruke ressurser på å utrede kommunesammenslåing og foreslo det i budsjettmøtet. Forslaget fra Ap, Rødt, Sp og KrF, ble vedtatt. Å oppmuntre sammenslåingsiveren nå er en blindvei etter vårt syn, det tar bort fokuset fra å utvikle Risør som Risør. Kommunen yter i dag gode tjenester på mange områder (ligger høyt oppe på «Kommunebarometeret») fagmiljøet er profesjonelt, kompetansen bra, og vi har et levende lokaldemokrati med et livlig, engasjert bystyre med stor vilje og entusiasme for Risør. Kommuner på Risørs størrelse skårer bra på tjenester og lokaldemokrati, landet over. Slik sett er det lite som tyder på at størrelsen er problemet. Vi har også en fersk debatt bak oss (i 2016) der konklusjonen var liten oppslutning om sammenslåing til storkommune.

Sentraliseringsfella

Vi er redd mange svært viktige saker på kort eller lenger sikt kan tapes for Risør i en storkommune. I et nytt kommunestyre vil Risør ha et mindretall av folkevalgte representanter. Det blir vanskeligere å føre kampen for å opprettholde for eksempel Nav, RVS og politistasjonen. Å få forståelse for den desentraliserte skolestrukturen for grunnskolen vil også bli vanskeligere, og det er tvilsomt om en storkommune vil ha forståelse for investeringer i svømmehall og kunstisbane i Risør. Det er nettopp slike, sett med våre øyne, uønskede sentraliseringstiltak og manglende utkantsatsing som kommunesammenslåinger ofte fører til, i tillegg til mye uroligheter kommunene imellom, som det tar lang tid å lege.

Rødts svar: Både samarbeid og lokal satsing

Rødt er for bredt samarbeid over kommunegrensene. Ikke minst nettet gjør det lettere enn noen gang å jobbe kommunene imellom, uten at det lokale selvstyret svekkes, og samtidig med at regionsamarbeidet styrkes. Vi er for en tett dialog mellom både fagetatene og politikerne øst i Agder og vil ta initiativ til å utvide den. Og vi er for, eventuelt, å se på justeringer av kommunegrensene der det er et ønske fra distriktene.

At de borgerlige partiene er uenig i våre vurderinger, er naturlig og fruktbart for debatten. Det liker vi. Men at det ble flertall for forslaget om at kommunedirektøren ikke skal bruke ressurser på å utrede storkommune øst i Agder skulle være så underlig, er litt merkelig.

Kommentarer til denne saken