Til deg som er nysgjerrig på hva som nå skrives så må det advares om mye tekst, lite fornuft og en relativt stor risiko for at du ikke gidder å lese hele innlegget. Det vil legges fram påstander som er vanskelig å faktasjekke og det krever en god del googling og zooming inn og ut på kartene for å finne ut av akkurat hva som menes – i omtrent annenhver setning.

Nettopp slik har vi det på Akland akkurat nå, og vi har hatt det sånn lenge med all informasjonen vi må forholde oss til i forbindelse med planene for utbygging eller ombygging av E18 gjennom denne nordligste delen av Risør. Det er våre eiendommer, hus og hjem dette gjelder.

Vi representerer vel i området 5 prosent av Risørs innbyggere som bor i dette distriktet. Vi utgjør randsonen av kommunen mot nord og har en uendelighet av turområder i umiddelbar nærhet av husene våre. Vi er de som bebor det flotte kulturlandskapet som skaper portalen til Risør både fra øst og vest, og vi er dessverre nesten 100 prosent av de som berøres av denne veisaken.

Gjenbruk og natur

Ved gjenbruk av dagens E18 fra Brokelandsheia og fram til Moland, så vil dette trolig la seg bygge med diverse tiltak for gjennomføringen. Industri og interesser på Moland vil kunne ivaretas og tilgang til nødvendig kapasitet for ladestasjoner vil kunne opprettes osv.

Det er derimot et vesentlig inngripende i både natur, kulturlandskap og boområder dersom dagens trase utvides og svært få, om noen, av våre interesser som beboere vil kunne ivaretas med mindre det sikres gjennom ufravikelige krav fra kommunens politikere og administrasjon.

Det er også etter min menig slik at det aller beste vernet man kan gjøre overfor naturen er å ta den i bruk, stille krav, følge med og pleie.

Man må tilføre den verdi ved å omdanne den til noe nyttig og brukelig. Ubenyttet natur må ikke vernes i hjel fordi man tror det er riktig å ikke røre den, det blir feil. Nye veier KAN vei og de KAN natur. De bygger flotte veier og de tilbakestiller naturen på en måte som tilfører nye turveier med mange nye bruksmuligheter, og de må følge krav til nennsomhet overfor naturen.

Gjenbruk av dagens E18 vil gi det verste av veigrunn å bygge på og det vil berøre bebyggelse, landbruk, kulturmark og våtmarksområder som Nye Veier aldri ville valgt i utgangspunktet.

Naturvernet vil på en negativ måte tvinge E18 til å følge en vei som er 70 år gammel og som da fulgte fra bygdetun til bygdetun på enklest mulig vis. Det er også derfor man kan se de gamle gårdene ligger langs veien i dag, og disse er en betydelig del av både kommunen vår, oppveksten og livene våre.

Ny hovedfartsvei bør følge et optimalt terreng med blanke ark og nye kart, og må bygges godt tilbaketrukket fra disse boområdene som ble etablert i forrige århundre her.

Tilflytting

Det er ikke sjeldent å lese i avisa at kommunen ønsker tilflytting og at boliger og tomter er en mangelvare, i alle fall i det lavere prissjiktet som egner seg for unge førstegangsbeboere. Det er også rettet spørsmål til yngre personer for å avdekke hva som skal til for å sikre at disse flytter tilbake til sin hjemkommune Risør etter endt utdanning eller etter å ha ervervet nyttig kompetanse for eventuell etablering av et foretak eller lokke med seg en bedrift hit.

Det vil neppe lokkes med badeland eller kjøpesentre i verdensklassen, men det finnes noe her som man skal se langt etter i storbyen.

Stillhet, uendelighet av skog og en mengde småvann og småveier i alle retninger. Det er også godt med luft mellom husene og landbruket driftes innimellom alt dette på en kløktig måte. Og dette er hva vi som bor her setter pris på, uten å egentlig tenke så mye på det til daglig, og det er dette de yngre kommer hjem for å oppleve etter noen år på rømmen. Jeg flyttet selv hjem hit etter noen år i storbyen og fant mange av mine gamle bekjente godt gjemt bak tuer og knauser langs de endeløse småveiene i distriktet her.

Nå utfordres denne muligheten av en langt større vei med få veikryss og høy hastighet som skal legges over dagens E18 dersom det skal «gjenbrukes».

Sørlandskysten vil da få en høyhastighetsvei så nær at den vil konstant kunne høres selv om man befinner seg på campingplassen på Moen eller hytta ute i Sørfjorden.

Slik lyd bærer svært langt på stille sommerdager.

Og man flytter kort og godt ikke til et hus ved siden av en høyhastighets motorvei frivillig, og starter i alle fall ikke opp noe arbeid med å bygge hustomter. Og da dør denne bygda ganske fort ut, og utbygging med tilflytting dør med den. Deretter følger nærbutikken, busstilbudet og skolen.

Jeg tror ikke Risør som by eller kommune er tjent med dette som en plausibel utvikling og bør derfor vurdere å ta opp kampen med statsforvalteren dersom det er der utfordringen ligger.

Vi må se oss ferdige med dagens E18. Den har tjent sin rolle med å sørge for vekst og utvikling i dette distriktet. Og da må vi jo ikke bygge NY E18 på den samme plassen!

Bør følge SWECO

Ny E18 bør derfor følge SWECO sin tidligere utarbeide løsning i indre linje og justere for nye vei- og miljøkrav som nå er lagt til grunn for de alternativene som er gjeldende.

Høyere fart og bredere vei vil føre til mer støv, mer veisalt og vil også gi støy som bærer mye lengre og følgelig bør veien legges langt vekk fra bebyggelse slik de har foreslått tidligere.

Avbøtende tiltak må også vurderes opp mot den nye vinklingen veibygging har fått i forhold til miljø. En veitrase mellom Brokelandsheia og Grenstøl kan planlegges som to separate løp.

En tofelts vei østover og tilsvarende en vestover. Med de nye reduserte kravene til vei, samt strengere miljøkrav, så vil dette gi et langt bedre avtrykk i terrenget og gi mange flere muligheter for å kunne velge gode løsninger igjennom indre trase 30 eller 40.

Det vil også kunne bygges på en slik måte at man ferdigstiller den ene veien og benytter en fil hver vei fram til trase to er ferdig bygget helt eller i delevise strekninger. Det ble gjort slik i Larvik og det fungerte jo veldig greit. Dette bør også vurderes framfor å bygge en samlet firefelts vei. Og Risør kan fortsette som før med å kjøre vestover og østover på dagens E18 for å komme inn på den nye veien der det måtte passe best.

Mange alternativer

Det har vært nevnt at hybride løsninger kan være aktuelt. Ved å følge linje 30 fra Moland mot Grenstøl så bør man vurdere å trekke sørover ved Huldreknatten, svinge seg rundt Skaftstjenna mot Bordalsheia og deretter følge linje 20 mot Tvedestrand, i grove trekk.

Dette styrer unna så å si all bebyggelse og bør absolutt vurderes i planene.

Gjenbruksalternativet

Dersom det derimot planlegges for å benytte dagens E18 som tilkjøringsvei for østgående trafikk mellom Moland/Brokelandsheia og Vinterkjær, så vil det være mulig å legge gjennomkjøringen forbi boområdet i «KULVERT» (støpt tunnel oppå bakken) ifra rundkjøringen og til dagens tunnel. Området bør revegeteres ifra støyvollen ved Kvienga og hele veien fram til Vinterkjær, også oppå kulverten. Dette er positivt for naturen, badeområdet, støy, støv og forurensing fra kjøretøy. En kulvert vil snevre inn reguleringsområdet til et absolutt minimum og anleggsområdet vil kunne reduseres så mye at dagens bredde vil måtte utvides med kun noen få meter. Og blir dette vanskelig så er det store summer å spare på å sette ned farten til 90km/t forbi dette området og bygge med kun to filer i kulvert og med midtdeler.

I dag har vi en rundkjøring midt på E18, så det vil uansett bli en betydelig forbedring.

Å akseptere en utredning hvor alternativet er «åpen» veibygging og trase på 70 meter som vil totalt rasere Akland og området forbi her må aldri aksepteres. Ikke for å hindre vei, men for å verne om boområdene våre.

Derfor må det komme et tydelig krav til løsning allerede FØR området skal utredes.

Det ville være en relativt stor feilsatsing for kommunen vår å ikke stå hardt på for å gjøre bebodde områder bedre å bo i etter en veiutbygging, og miljø må måles i støy, støv og natur.

Akland, Moen, Søndeled, Røysland og Lindland er alle områder med utbyggingspotensial for boliger, men ikke med en støyete firefelts motorvei som nabo og som barriere mellom bygdene.

Risør taper 200 millioner kroner til egen vei

Dersom man gjenbruker dagens E18, så vil man ikke bare ha elendige byggeforhold, ramme mengder av bebygget område, ramme privatpersoner og kommende generasjon, redusere innflyttingsvilligheten og vingeklippe det meste av en aktiv bygdekultur i kommunen.

Man vil også ifølge min informasjon tape store pengesummer som er framforhandlet av vår ordfører, øremerket veiforbedring av Risørveien. 200 millioner kroner går man glipp av. Jeg er riktignok ikke enig i at man skal bygge en bred vei og rive en masse hus for å bygge ny vei mot Risør, men heller spre dette utover hele veistrekningen. Denne summen er lovet av Nye veier og Fylket som kompensasjon for en litt lengre påkjøring til E18 enn til Vinterkjær, men dette bortfaller med «gjenbruksalternativet». Og dette er lovet til dere som IKKE bor på Akland. Vi som bor på Akland får jo ikke noe lengre å kjøre eller får nytte av noen ny Risørvei.

Tygg litt på den ...

Må opptre som dilettanter

Som man kan lese så er det mye å sette seg inn i, det er fort å trå noen på tærne og saken er svært viktig for oss som berøres, så temperaturen kan bli høy.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke evner å komme med noe kompetent innspill som fanger alle de faktorene som berører oss som utgjør nærområde til alt dette. Vi vet jo ikke engang hvilke områder som blir nærområde til nye vei. Ikke vet vi hvordan veien utformes, og jeg fulgte absolutt ikke så godt med i botanikktimen på skolen at jeg vet hvilke sjeldne arter jeg skal lete etter og fuglereir er det vel nok av. Ravn og noen små eller store salamandre er vel kanskje ikke av interesse heller?

Vi er altså bedt om å engasjere oss i noe vi ikke kan noe om. Vi må ikke sette noen opp imot hverandre og i tillegg skal vi altså komme med konstruktive innspill til Nye Veier om aktuelle temaer som vi mener berøres av veien.

Vi kan ikke trekke noen konklusjoner eller komme med våre innspill etter bare en kveld eller to på informasjonsmøter- og kan da umulig gjøre jobben bedre på noen få uker enn de som nå har jobbet med dette i årevis. Og i frykt for å si noe galt eller tråkke naboen på tærne, så holder de fleste tett om sine tanker og meninger. Hvis vi er så suverent gode på dette så lurer jeg på hvorfor vi ikke blir hørt på de tingene vi sier ifra om? Er det hele et spill for galleriet?

Når kompetente fagpersoner ikke klarer å komme til noen god løsning på det jeg mener er rikelig med tid, så lurer jeg i grunnen på hensikten med at vi «vanlige» skal brukes som rådgivende part for å spille inn viktige faktorer som skal påvirke prosessen. Skal vi med det bli årsaken til en dårlig løsning når vi ikke har kommet med god og riktig informasjon når det tas et dårlig valg for framtiden her?

Vi som berøres i denne saken, mangler et støtteapparat å parere med og tvinges til å opptre som dilettanter. Det er ikke for lekfolk å prate foran kameralinser og mikrofoner, særlig ikke når man egentlig ikke vet hva man prater om. Og ikke er det enkelt å vite hva man skal sette seg inn i av denne saken heller da alt ser ut til å henge i usynlige tråder og løse planer.

Ordføreren vår har en stor rolle med å lede det interkommunale plansamarbeidet for de fire kommunene vi er en del av. Det er nok uendelige mengder av informasjon som skal leses og skrives og det er frister som skal holdes, så her kreves det nok en betydelig kunnskap og forståelse for å få til et godt håndverk. Hatten av for den innsatsen.

Og kanskje ordføreren vår også kunne tatt av seg den ene av sine hatter og hendet den over til en annen også.

Det er ikke vondt ment, men jeg tror du har veldig mye å gjøre med denne saken og kunne trengt en å dele oppgavene med, og å jobbe sammen med for bygda og kommunen vår. Vi ønsker at det er en person med en av dine hatter og ditt kaliber som kan bistå Akland og omegn som helhet, med relevant kunnskap bare for oss og fortelle oss det vi ikke visste at vi trengte å vite i denne saken.

En som kunne lete etter snubletråder og diskutert med hver og en av oss for å finne den absolutt beste løsningen som alle kunne leve med. Og som kunne tenke bare på oss og være en som kunne diskutere vår sak videre med deg – på våre vegne.

Det tror jeg hadde vært svært nyttig, og det hadde spart oss alle for fryktelig mye uro, støy og bekymring.