Hurra for snø i skiløypene!

SE OPP I LØYPA: I et svakt øyeblikk følte Linda Helgesen Aslaksen følte seg brått fristet til å ta fram skiene igjen. Løypene på Bromsmyr er nemlig preparert. Nå er du herved advart.

SE OPP I LØYPA: I et svakt øyeblikk følte Linda Helgesen Aslaksen følte seg brått fristet til å ta fram skiene igjen. Løypene på Bromsmyr er nemlig preparert. Nå er du herved advart.

Artikkelen er over 3 år gammel

For å si det sånn. Min mor kommer til å le godt når hun leser denne overskriften.

DEL

FRA REDAKTØRENHun vet inderlig godt at jeg ikke har gått på ski siden den famøse turen ned en veldig bratt bakke ved Linderudkollen i Oslo for fem år siden. Den endte ikke godt.

Det skulle ikke stå på skia. Jeg hadde nemlig vært hos XXL dagen før og fått tak i et skikkelig knalltilbud av ei skipakke. Og så synes jeg at jeg var riktig lur, for jeg hadde selvsagt valgt sånne flotte smørefrie ski - så slapp jeg å tenke noe mer på det. Mindre stress med utstyret, mer tid til å tenke på Kvikk Lunsj og appelsiner.

Ludvig og Linda

Jeg skal ikke skryte på meg å være den tøffeste kjerringa i løypa, for å si det sånn. Jeg har noen gode sider, men sportslig mot er ikke en av dem. Gjennom livet har jeg lært meg noen strålende metoder for å håndtere dette: Unngå elleville påfunn. Snu i tide hvis noe er skummelt. Skal du prøve noe nytt, gjør det for all del i smug så ingen ser det hvis det går åt skogen. Det finnes faktisk en nydelig fyr på et sted som heter Flåklypa som likner litt på meg. Ludvig heter han. Ludvig og Linda. Det er oss det.

Derfor ble jeg ikke så rent lite frynsete i nervene da jeg innså at løypa jeg hadde valgt for meg selv og de smørefrie skiene den skjebnesvangre dagen helt umotivert hadde krøllet seg , slik at det nå var en bratt bakke på hver side av meg. Bak meg lå bakken jeg på mirakuløst vis hadde forsert ved hjelp av ren trass. Foran meg lå bakken som framsto omtrent like gem som Holmenkollbakken. Det ble raskt klart. Min siste time var kommet.

En durabelig opp-psyking

Som jo var leit. Jeg var ikke riktig klar til å forlate denne verden, jeg hadde jo ikke spist Kvikk Lunsj engang. Så jeg psyket meg opp noe durabelig og tittet meg godt rundt for å sjekke at ingen kunne smugtitte, og så satte jeg utfor. Sporet var isete. De smørefrie skiene gjorde ikke skiferdighetene mine noen tjenester. Sekunder senere lå jeg og sprellet i bunnen av bakken. Forslått herfra til månen, aller mest i stoltheten.

Bare en liten advarsel

Så, vi trengte en pause, skiene og jeg. Men, nå kjenner jeg at det rykker litt i skifoten igjen. For løypene på både Bromsmyr og Kleivann er nypreparte.  Tenkte bare jeg skulle advare dere. I fall dere går med liknende tanker. Lover å kle meg i godt synlige klær.

Artikkeltags