Frank (73) skal seile fra Risør til Skottland: – Klar for nytt eventyr

TRIO PÅ DEKK: F.v. Frank, Margaret og Harry van Beuningen- McGovern på dekket til det som er familiens samlingspunkt og kjæreste eiendel. Eller var det kanskje slik at Hestia, eier dem. I hvertfall hjertet deres.

TRIO PÅ DEKK: F.v. Frank, Margaret og Harry van Beuningen- McGovern på dekket til det som er familiens samlingspunkt og kjæreste eiendel. Eller var det kanskje slik at Hestia, eier dem. I hvertfall hjertet deres.

Artikkelen er over 1 år gammel

Den historiske seilbåten Hestia kom hit for 21 år siden. Eierne ble forelsket i byen og båten ble her. Nå skal mannen som fikk henne hit, seile smykket fra Risør til Skottland og nye eventyr.

DEL

Dette er historien om to brødre, en kone og en båt som er dypt elsket. Nå skal hun ut på et nytt eventyr, etter 21 år i Risørs pleiende hender.

Hadde blitt slutt hvis hun ikke likte båten

Vi befinner oss i Buvika, der Risør Trebåtbyggeri holder til i moderne lokaler. De kan ta imot båter på inntill 50 fot i en oppvarmet og klimastyrt produksjonshall, rett utenfor ligger kvinnen det skal handle om i dag.

– Det har vært et fantastisk ekteskap med dette trebåtbyggeriet gjennom over 20 år, utbryter Margaret van Beuningen-McGovern (60).

De snakker om hverandre, og med en gripende entusiasme. Så la oss ta det fra begynnelsen.

Historien begynner med Frank van Beuningen-McGovern (73) , for det var han som først kom til Risør. Hans bror heter Harry (77) med samme etternavn og  Margaret er altså gift med Frank.

 – Jeg visste ingenting om seiling når jeg begynte å date Frank, men etterhvert lærte jeg dens historie, og jeg skjønner nå at det hadde blitt slutt mellom oss hvis jeg ikke hadde likt båten, ler hun og legger til:

– Noen ganger lurer jeg på om han er mer glad i båten enn i meg, men det er kanskje smartest å la være å spørre.

GLAD GJENG: F.v. Harry, i midten Frank og fremst Margaret sammen med  Ole-Jacob Broch (høyre) som forøvrig har laget kaka, og Espen Sommerfelt (bak) på Hestia.

GLAD GJENG: F.v. Harry, i midten Frank og fremst Margaret sammen med Ole-Jacob Broch (høyre) som forøvrig har laget kaka, og Espen Sommerfelt (bak) på Hestia. Foto:

Kom til Trebåtfestivalen i  89, dro aldri tilbake

De kan ikke få velrost Risør Trebåtbyggeri nok og godordene hagler i sola.

Båten, eller smykket som de fleste vil kalle henne  er bygget i 1959, og er designet av det velrenomerte firmaet Sparkman& Stephens. Deres design har vunnet de fleste av de store internasjonale yachtløpene som America's Cup , i flere tiår, inkludert en rekke seire i Fastnet og Sydney til Hobart , samt å vinne to ganger Whitbread Round World Race.

– Vi snakker om Honduran Mahogany og eik, utbryter Harry og vender blikket med kjærlighet ned mot kvinnen som vipper stille mot blankt blått.

Hestia-navnet valgte de fra gresk mytologi, som kort fortalt betyr gudinnen av ildstedet- plassen der familien samlet seg. Hun, er altså limet, som holder dem sammen.

– Du skjønner vel nå at hun er viktig, sier Harry og kommer nærmere for å sjekke om jeg har forstått det viktige han har på hjertet.

Den historiske seilbåten har hell i kjølen, og har seilt inn til gull i en rekke race.

Etter ti år med konkurranse i seilene, ble hun familiens cruiser, og i 1989 satt altså for første gang Frank sine bein her i Risør, for å oppleve Trebåtfestivalen. Det var derfor de kom.

Han, det vil si Hestia, dro aldri hjem.

PARTY: En liten samling før avreise på brygga.

PARTY: En liten samling før avreise på brygga.

Fra Risør til Skottland

Gjennom to sesonger ble båten fullstendig renovert her på Risør Trebåtbyggeri.

–De har gjort en helt fantastisk jobb, jeg kan ikke få sagt det høyt nok, utbryter Margaret. Venner og bekjente stimler til brygga, det skal være avskjedsfest i dag.

– Vi har kjent mange av de som kommer i årevis og det er vemodig å dra. Et par reddet oss faktisk i en storm for mange år siden, vi ble med dem hjem og siden har vi vært venner. Jeg har ikke tall på hvor mange vidundelige mennesker vi har knyttet oss til her i Risør gjennom årenes løp, derfor må vi få sagt farvel, sier Margaret.

Frank er imidlertid den eneste av trioen som skal seile hele veien til Skottland.

Kona Margaret og Frank blir med fra Risør til Kristiansand, der klyver de to av, og Frank får besøk av fire rutinerte seilere. sammen skal de få Hestia til Skottland, der ekteparet har et «house in the highlands»

Hun skal få plass, i en ny bukt, på en ny plass. Men de tror de må lete lenge etter å finne en plass som Risør, og et trebåtbyggeri som dette.

PÅ BRYGGA: Styreleder i Sørlandsporten teknologinettverk, Morten Lindvik sammen med daglig leder i Risør trebåtbyggeri, Espen Sommerfelt.

PÅ BRYGGA: Styreleder i Sørlandsporten teknologinettverk, Morten Lindvik sammen med daglig leder i Risør trebåtbyggeri, Espen Sommerfelt.

Har seilt Antarktis  og Cape Horn

Det er friskt å seile til Skottland fra Risør når man har bikka 70 år?

– Ah, no problem! Den mannen der, han har seilt overalt hele livet. Vi snakker Antarktis 2 ganger, rundt Cape Horn to ganger, ja skal jeg fortsette? Jeg begymrer meg ikke det grann, hvis det er en ting den mannen kan, så er det å seile, sier hun med klare øyne mens fingeren ennå hviler i retning av ektemannen Frank.

Daglig leder i Risør trebåtbyggeri, Espen Sommerfelt kommer gående ut på brygga og får en varm mottakelse av to brødre og en kone.

– Det har vært et privilegium og ha dem her, sier han.

Daglig leder i det Lille Hotel, David Arnesen er også en av gjestene.

– De har vært stamgjester i alle år, og jeg har blitt veldig glad i dem, sier han.

Frank på brygga, han skal seile Hestia til Skottland.

Frank på brygga, han skal seile Hestia til Skottland.

Nytt eventyr

Margaret har ting, som hun skal si.

– Dette båtbyggeriet tilbyr en kvalitet som jeg ikke tror vi vil finne noe sted igjen,

– Jeg håper og tror, dere vil det, svarer Sommerfelt.

Hestia kom i hans og deres hender, og gjennom to sesonger ble den restaurert, og det ble gjort forsterkninger i bunn.

– Etter det hadde vi årlig vedlikehold og opplag, vi har rett og slett tatt vare på båten i forkant og i etterkant, forklarer Sommerfelt.

Han synes det var gøy å få en vinnerbåt som Hestia hit.

– Hun vant jo stort sett det som var, jeg forstår også at en epoke nå er over og at man må ut på ny reise. det er en tid for alt, men vi vil selvfølgelig savne dem, sier han.

Hun ligger der med sine smekre linjer og glitrer i solen, som om hun venter på å fange vind i seil, skyte fart og dra.

– En epoke er over, det er trist, men også viktig å ha en ny begynnelse, sier Margaret

– Et nytt eventyr, sier Frank. Han sier ikke så mye, men nå glitrer det i øynene hans.

73-åringen som står på dekk er ikke ferdig med å leve, det er ikke Hestia heller.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken