Matdebatten raser over hele landet - men her blir kjøkkenet skrytt opp i skyene

Foto: Juni Wendelin Fasting

Foto: Juni Wendelin Fasting

Artikkelen er over 3 år gammel

Frydenborgsenteret i Risør er kanskje ikke helt som andre gamlehjem? Vi gikk kjøkkenveien inn.

DEL

Idet du åpner døren til andre etasje ved Frydenborgsenteret slår duften mot deg. Lammelåret står ikke i ovnen enda, så det er trolig sausen som står og putrer på komfyren som kan ta æren for appetittvekkeren. Duften følges inn til kjøkkenet hvor sykepleier Tone Dørsdal (53) og hjelpepleier Rita Vegerstøl (59) står iført hvert sitt forkle bak kjøkkenbenken.

Potetskrellerfantomene

På bordet står en stor bolle med poteter. Elfrid Hansen (87), Solveig Egeland Paulsen (87) og Olaug Bjørkekjær (76) er i full gang med å skrelle dem – i et rasende tempo. Dette har de gjort før. Kjøkkenet fylles gang på gang med latter mens kvinnene forbereder påskemiddagen.

– Vi pleier å gjør dette én gang i måneden. De eldre får være med å kutte og skrelle. Lager vi elgkarbonader for eksempel får de forme og steke dem, sier Dørsdal.

– De som kan er med, legger Vegerstøl til.

Den månedlige festmiddagen har blitt en god tradisjon på sykehjemmet.

– Rundt bordet snakker vi om gamledager, hva de hadde til middag og hva de likte å lage. Så pleier vi å synge litt og kanskje ta en liten skålevise. Vi har hatt folk som har reist seg og holdt takk for maten-taler og fortalt gode historier, sier Dørsdal.

Portvin og appelsinis

De tre eldre damene er ferdige med å skrelle potetene som nå ligger og dupper i en kjele med vann. De går løs på borddekkingen. Paulsen hjelper Dørsdal med å trekke en stor, blå og hvit-stripete duk over langbordet. Tallerkener, vinglass, bestikk, servietter, lys og annen gul påskepynt finner sine plasser ved hjelp av fingernemme kjøkkentjenere. I dag skal enda en glasstype på bordet.

– Vi skal ha portvin til desserten, sier Dørsdal. Hun tar Hansen i hånden og spaserer ut til kottet hvor den hjemmelagde appelsinisen ligger og godgjør seg i fryseboksen.

Hansen griper tak i slikkepotten og rører rundt i den lysegule isen som har noen timer igjen i kulden før den kan serveres.

Bevarer minner i bilder

På veien tilbake går de forbi flere plakater med bilder fra tidligere aktiviteter. På én av dem henger det fotografier av da de laget fastelavnsris og bakte boller til fastelavn i februar.

– Det er viktig å fokusere på dagen i dag. Om de glemmer dette til kvelden så gjør det ikke noe. Det er opplevelsen der og da som er viktig for oss. Det å sitte ved et dekket bord med pynt og tente lys er noe alle liker. Vi vet jo at det kan være glemt om et par timer, men vi må ta vare på øyeblikkene. Det er viktig for denne pasientgruppen, sier Dørsdal, og forklarer at festmiddagene er for pasientene i andre etasje – demensavdelingen.

– Alle her har en demensdiagnose, legger Vegerstøl til.

Et rolig og koselig måltid

Det varierer fra gang til gang hvem som får være med på disse middagene.

– I dag blir vi tolv til bords. Vi pleier å være ti-tolv stykker. Det må ikke bli for trangt heller. Vi skal ha litt ro og kos rundt måltidet. Det er noe av poenget at vi skal kose oss mens vi spiser, sier Dørsdal.

De eldre ved Frydenborgsenteret tilhører generasjonen hvor kvinnene har stått for matlagingen i alle år, og det er ingen vits å forsøke å endre på det nå. Det blir likevel invitert menn til å nyte maten. 67 år gamle Kjell Mo er blant de heldige som er invitert til lammelår rundt påskebordet.

– Det skulle ikke være noen særlig grunn for at noen skulle ta meg med til grytene. Det er nok ikke så mange middager jeg har deltatt aktivt i å lage i mitt liv. Jeg tror det har kommet litt etter hvert at menn tar på seg forklær og går ut på kjøkkenet. Det er en utvikling jeg ikke har vært fanget av, men jeg setter stor pris på det som kommer ut av grytene, sier han med et smil.

Skryter av maten

Mo, som tidligere blant annet har arbeidet som helse- og sosialsjef i Risør kommune, skryter av måltidene på Frydenborgsenteret.

– Det er tydelig at kjøkkenet er opptatt av å lage mest mulig fra bunnen av. Det mestrer de veldig bra. Det er solid og god middagsservering. Kvaliteten på hverdagsmaten her på Frydenborg er veldig bra. Det er fantastisk hva kjøkkenet klarer å få til. De har en høy stjerne hos så godt som alle som har vært her og inntatt et måltid, spesielt middagene, sier han, og skryter med det både av hverdagsmaten og festmåltidene ved senteret.

– Mange andre steder får middagen levert fra et helt annet sted. Jeg syns de har fått til veldig mye her. Jeg er ikke alene om å si at den maten som serveres er jaggu meg i nærheten av å kunne bli servert på et høyfjellshotell. Jeg syns det er veldig positivt. Det er vel med på å gjøre oppholdet på et sånt sted som dette litt mer helhetlig og fullstendig, sier Mo.

Artikkeltags