-Listhaug undergraver boplikten

Geir Pollestad mener direktoratet går alt for lang i sin tolkning av regelverket - for å imøtekomme landbruksminister Sylvi Listhaug. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Geir Pollestad mener direktoratet går alt for lang i sin tolkning av regelverket - for å imøtekomme landbruksminister Sylvi Listhaug. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

Avgjørelsen til landbruksdirektoratet om å omgjøre bopliktvedtaket Gjerstad kommune, blir nå en sak på landbruksministerens bord. Samtidig skal Gjerstad kommune møte landbruksdirektøren for å finne svar.

Det var i mars landbruksdirektoratet omgjorde både konsesjonskravet til Gjerstad kommune og tilhørende tvangssalg fra fylkesmannen i saken om gården Bakken på Vestøl i Gjerstad, som Knut Hartveit eier. Den omgjørelsen kom overraskende på både fylkesmannen og kommunen. Sistnevnte er nå i real stuss på hva som kreves av kommunen i tiden fremover, da direktoratet sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling.

Må bevise attraktivitet

Boplikten i Gjerstad, som så mange andre steder, er i all hovedsak knytte til et bosetningshensyn. Man ønsker at folk skal bo husene i kommunen. Direktoratet mener at dette kravet kun kan opprettholdes om det er grunn til å tro eller anta at andre, som ikke bor i området det er snakk om, vil erverve seg eiendommen. Da med sikte på å bo der selv.

Det bekreftes av seksjonsleder hos Landbruksdirektoratet, Aud-Ingrid Krefting.

–Da Gjerstad vektlegger bosettingshensynet alene, må kommunen ha en begrunnet oppfatning av om det er andre som kan tenke seg og erverve eiendommen, da med formål å bosette seg der, sier hun.

Vil det bety at kommunen må bevise at en eiendom har en interesse i markedet før man kan kreve boplikt?

–Det kan være for eksempel henvendelser til kommunen vedrørende eiendommer, eller at eiendommen fremstår så attraktiv for bosetning at det er grunn til å anta at andre vil erverve den, sier hun.

Sier ikke hva som skal bevises

Den avtroppende rådmannen i Gjerstad, Lars Lauvhjell, kalte avslagsgrunnlaget for juridisk fiksfakseri under sist kommunestyremøte. Skogbrukssjef i Gjerstad, Frode Lindland, bekrefter at kommunen enda er i stuss over hva de skal foreta seg med vedtaket.

–Vi baserer jo vår boplikt på et bosetningshensyn. Det må være befolkningsnedgang i området der eiendommen ligger, og ikke bare i kommunen generelt, men der har Gjerstad alt på det rene. Det som direktoratet nå ber oss få på det rene er hvorvidt andre vil erverve seg eiendommen.

Men forskriftene det henvises til sier ikke noe mer om det, forteller han.

–Regelverket sier ikke i hvilken grad dette skal skje, eller hvilke krav vi har mot oss. Er det tanken at vi skal levere fra oss en navneliste over alle som kunne vært interessert, sier han.

Nå skal kommunen på møte med landbrukssjefen hos fylkesmannen, og håpet er at kommunen skal gå derfra litt klokere.

–Vi drar fire stykker fra Gjerstad, deriblant kommunalsjef Jørgen Dalaker, ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll, landbrukssjef Liv Kirsten Eide og meg selv. Vi har signalisert til landbrukssjefen at vi ber de avklare med direktoratet i forkant av det møte hva de mener med dette.

Uthuler konsesjonen

Saken har allerede vakt oppmerksomhet i de politiske miljøer i hovedstaden. Leder i næringskomiteen på Stortinget og Senterpartiet-representant Geir Pollestad har nå tatt saken til landbruksminister Sylvi Listhaugs bord. Han vil ha Listhaugs kommentar på denne nye praksisen.

–Jeg vil ha statsrådens vurdering av det vedtak som er gjort i denne saken. Det er alvorlig når et direktorat overprøver et enstemmig kommunestyre.

For Pollestad er saken prinsipielt viktig, da han mener det foregår en uthuling av konsesjonsloven.

–Ja, det foregår definitivt en uthuling av loven i dette tilfellet. Vi vet fra tidligere at statsråden ønsker å fjerne hele konsesjonsloven. Det sliter hun med å få stortinget med på. Det drives derfor en prosess der man forsøker å undergrave loven.

Ministerens private prosjekt

Han mener at når kommunen først har bestemt boplikt på en eiendom, går direktoratet for langt i sitt forsøk på å betvile den.

–Når en kommune ikke vil gi fritak fra boplikt så er det all grunn til å tro at det finnes andre som er interesserte i eiendommen. Om det ikke var tilfellet så vil jo eiendommen bli stående ubebodd. Her drar direktoratet regelverket for langt - for å imøtekomme statsrådens private prosjekt om å undergrave konsesjonsloven, sier han.

Artikkeltags