89 år forskjell: – Du er den beste, Besta! Adina (11) er oppkalt etter sin spreke oldermor som fyller 100 år i dag. Hun er rimelig stolt av oldermoren sin, og har litt å leve opp til. 
Foto: Marianne stene

Hurra for hundre!

3. august 1916, for nøyaktig hundre år siden, kom Adina Limyr til verden. Det er tre konger, to verdenskriger og en oljenasjon siden.
Av
Publisert

Gryting, november 1935. Den nye strekningen på Jernbanen, Neslandsvatn til Nelaug, skal åpnes, og et stort damplokomotiv dundrer mot togstasjonen på Grytinggrenda.

19 år gamle Adina har tatt turen til stasjonen sammen med resten av bygda for å bivåne den store begivenheten. Kanskje får de et glimt av Kongen på sin vei mot hovedstasjonen i Gjerstad. Men lokomotivet stanser. Det bremser og stopper helt opp på Gryting. Adina tror nesten ikke sine egne øyne da dørene åpnes og Kong Håkon og Kronprins Olav skrider ut i dampeosen.

– Det husker jeg godt. Det er jo ikke så lenge siden, det, sier Adina Limyr (100).

Vakker: Her er hele søskenflokken fra Gryting samlet. Mor og far foran og Adine i lys kjole bak moren, vakker som en filmstjerne. Hun forlovet seg med Åvald 29 år gammel. De giftet seg fem år senere.

Vakker: Her er hele søskenflokken fra Gryting samlet. Mor og far foran og Adine i lys kjole bak moren, vakker som en filmstjerne. Hun forlovet seg med Åvald 29 år gammel. De giftet seg fem år senere.

Kongen gledet seg

I 2010 satt Adina på samme bord som oldebarnet hans, Kronsprins Haakon, og i sommer ble hun invitert i hageselskap til barnebarnet Kong Harald og Dronning Sonja i Kristiansand.

Hun måtte dessverre takke nei på grunn av en forstuet ankel, men Adinas barnebarn, Grete Stebekk fra Vegårshei, var gjest i hageselskapet, og fikk en lang og god prat med Kongen.

– Kong Harald visste overraskende mye om Besta, blant annet at hun hadde møtt både sønnen hans, hans far og bestefar. Han hadde gledet seg veldig til å møte henne sa han, forteller Grete.

Beste Besta: Barnebarnet Grete (i midten) og oldebarnet Adina (Gretes tantebarn) er ofte på besøk hos Besta i Hoppehagen.

Beste Besta: Barnebarnet Grete (i midten) og oldebarnet Adina (Gretes tantebarn) er ofte på besøk hos Besta i Hoppehagen.

Beskjeden jubilant

Selv om det ikke ble noe kongelig møte fikk Adina likevel oppmerksomhet fra Slottet på den store dagen. På skjenken i stua ligger et noe spesielt bursdagskort, signert «Harald R».

– Det var hyggelig, smiler jubilanten beskjedent.

Hun liker ikke så mye oppmerksomhet, men litt jubel og ballonger må man regne med når man tross alt fyller hundre år. Den store dagen ble feiret med brask og bram i Almuestua sist søndag med Adinas to gjenlevende søsken (av i alt åtte), hennes fem barnebarn, seksten oldebarn og andre venner og bekjente, der iblant ordfører Inger Løite (Ap).

Krigen i Gjerstad

Adina er født på Søndeled under første verdenskrig, men flyttet tidlig til familiegården på Gryting i Gjerstad da faren overtok gårdsdriften rundt 1920. Siden overtok hun og ektemannen, Åvald fra Vegårshei, gården

– På den tiden var det vanlig at en av sønnen overtok, men ingen av brødrene til Besta ønsket det, derfor fikk hun odelen, sier barnebarnet Grete og forteller at det å overta gårdsdrift på den tiden innebar mer enn gårdsdrift:

– Det bodde ofte flere generasjoner og familiemedlemmer på gården. Derfor måtte de som overtok også stelle for de eldre, forteller Grete.

Med unntak av et kort opphold på Nøtterøy hvor hun var renholderske for broren til en onkel, har Adina bodd og jobbet på Gryting.

– Jeg måtte reise hjem igjen da krigen brøt ut, forteller hun.

– Hvordan opplevde du krigen i Gjerstad.

– Vi merket ikke stort til den. Her var det stille og rolig. Med unntak av at det var en som prøvde å stjele en av hanene våre, forteller hundreåringen.

Oppveksten: Her sitter lille Adina trygt på fanget til mamma. Familien bodde da på Søndeled, og søskenflokken skulle fordoble seg.

Oppveksten: Her sitter lille Adina trygt på fanget til mamma. Familien bodde da på Søndeled, og søskenflokken skulle fordoble seg.

«Adina med sin hær»

Etter et lårhalsbrudd for tolv år siden flyttet Adina inn i omsorgsboligene på Gjerstadheimen, men barnebarnet Grete tror bestemoren fint kunne greid seg hjemme på Gryting.

– Vi var nok litt kjappe med å ta den avgjørelsen. Besta er sprek og klarer seg for det meste selv, så hun kunne nok bodd hjemme på Gryting den dag i dag, sier hun.

Ifølge barnebarnet tar ikke Adina bare vare på seg selv, men også de andre beboerne i Hoppehagen. Når det er middagstid samler hun naboene og hjelper dem over tunet, inn i heisen og ned korridoren til matsalen.

– Da synger de ansatte her: «Adina med sin hær over Hoppehagen går», ler hun.

Yngst og eldst: Det er ikke noe problem for Adina å holde følge med sitt yngste olderbarn, Tanja.

Yngst og eldst: Det er ikke noe problem for Adina å holde følge med sitt yngste olderbarn, Tanja.

Hemmeligheten

Leiligheten på Hoppehagen vitner om en langt og rikti liv; en gammel skjenk, nattbord fra gården, broderte puter og flust av bilder. I disse dager er det også flust av blomster der inne. Det skulle faktisk vise seg at selv om man har levd i hundre år, er det begrenset hvor mange blomstervaser man har i skapene.

– Vi har måttet låne av naboene, smiler Grete, tydelig stolt av sin Besta.

Adina er en beskjeden og stille kvinne, men vi vil så gjerne vite: Hva er hemmeligheten?

Hun trekker på skuldrene og smiler.

– Det er ikke godt å vite, sier hun forsikring.

– Vet du hva jeg tror?, sier Grete.

– Jeg tror din positivitet og holdningen til andre mennesker er viktig. Du er så raus og god. I tillegg har vi blitt enige om at variert kosthold og hardt arbeid kommer godt med, sier Grete, og legger til:

– Vi er så stolte av Besta. Hun er hele familiens forbilde, smiler hun.

Artikkeltags