Kvalitet og pasientsikkerhet er viktigst – ikke om det finnes på samme adresse

– Et nytt fysisk helsehus vil etter min mening ikke bidra til en bedre helsetjeneste til befolkningen i Risør, skriver innleggsforfatteren. Her illustrert med tegninger til helsehus på Tjenna. Det forslaget er nå vraket.

– Et nytt fysisk helsehus vil etter min mening ikke bidra til en bedre helsetjeneste til befolkningen i Risør, skriver innleggsforfatteren. Her illustrert med tegninger til helsehus på Tjenna. Det forslaget er nå vraket. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerJeg ser at Arbeiderpartiets Torhild K. Gregersen har kommentert mitt innlegg i AAB om behovet for et nytt helsehus i Risør. Jeg tror vi begge har et ønske og et mål om at befolkningen og pasienter i Risør skal ha tilgang til en velfungerende helse- og omsorgstjeneste. Spørsmålet er vel hvorvidt det er behov for å investere i et nytt helsehus for å oppnå dette.

Samlokaliseringen i et nytt helsehus i Risør handler ikke om hvordan helsetjenesten skal være «organisert». Samlokalisering innebærer kun at hver fastlege, fysioterapeut, med flere vil ha samme adresse og finnes bak samme ytterdør – der inne vil hver enkelt være like selvstendig som tidligere.

De ville gjort det selv

Gregersen skriver at «Målet med å samle helsetjenesten er at det skal bli bedre tilgjengelighet for brukerne». Det må i så fall være fysisk tilgjengelighet for en eventuell samlokalisering i et hus innebærer ikke at legen eller fysioterapeuten får flere timer til disposisjon.

Dersom det hadde vært store økonomiske fordeler med felles bruk av kontortjeneste, laboratorium, etc. eller at en samlokalisering hadde hatt store profesjonelle fordeler, ville de som selvstendige næringsdrivende sannsynligvis selv ha gjennomført dette uten hjelp av kommunen. Det er slik jeg har oppfattet at tannhelsetjenesten har gjort.

Adressen er ikke det viktigste

Det grunnleggende for helsetjenesten er å bidra til trygghet for befolkningen og tilgjengelighet for pasientene. Trygghet og tilgjengelighet og en god kvalitet og pasientsikkerhet er det viktigste – ikke om den finnes på samme adresse.

Gregersen skriver: «I Helsehuset vil de kunne få både time hos fastlegen, hos fysioterapeuten, hos psykologen og kanskje NAV eller avtale med spesialist på sykehuset.» Jeg synes tanken og intensjonen bak denne visjonen om samhandlingen er god, men det høres nesten ut som man går rundt i et (kjøpe-)senter og får den undersøkelsen, behandlingen eller tjenesten man har behov for etter hverandre og når man selv vil ha den.

Det er dessverre en illusjon å tro at helsetjenesten vil ha økonomi til og få en så god kapasitet at dette blir virkelighet i nær framtid.

Helsehus vil ikke bidra til bedre helsetjeneste

Det finnes som vi alle vet personer i befolkningen som har store og sammensatte behov for helse- og omsorgstjenester, og som ikke minst fortjener en vesentlig bedre oppfølging enn dagens helsetjeneste har vist seg å kunne gi. Det er særlig i «mellomrommet» mellom ulike aktører i kjeden av helsetjenester feil og ventetider kan oppstå. Dette løses dessverre ikke med samlokalisering i et nytt helsehus.

For pasienter med store og sammensatte behov foreslås det i Stortingsmelding 26 Framtidens primærhelsetjeneste at det blir etablert «oppfølgningsteam». Målgruppen for oppfølgingsteam finnes blant den tre til fem prosentandelen av befolkningen som i dag har store hjelpebehov på grunn av sykdom og funksjonsnedsettelse, og som i framtiden har høyest risiko for å utvikle sykdom og/eller funksjonsnedsettelse som resulterer i høyt forbruk av helse og omsorgstjenester. Pilot for dette pågår i dag i regi av Helsedirektoratet i seks kommuner.

Et nytt fysisk helsehus vil etter min mening ikke bidra til en bedre helsetjeneste til befolkningen i Risør. Da blir det vanskelig å foreslå at kommunens kostnader knyttet til investeringer og årlig drift av et Helsehus skal prioriteres. Mange av tankene om effektene ved fysisk samlokalisering bør vi også kunne oppnå gjennom virtuell samlokalisering. Det bør være mulig for helsetjenestens aktører å «snakke sammen» via telefon, epost, datasystemer, etc. for å sikre at enkeltpasienter får en mest mulig helhetlig helsetjeneste.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags